Kjendislivets bakside..Advarsel om sterke bilder som kan skape ubehag.

Som dere sikkert skjønner så blir jo jeg som kjendis bedt på ulike event og selskaper, og som kjendis må man jo velge med omhu hvilke det er hensiktsmessig å dra på. Noen åpner dører jeg kan benytte senere og kontakter knyttes, mens andre skaper mer hodepine enn glede. Jeg drar stor sett på alle events så lenge jeg ikke har planlagt ryddig av hus, vasking av klær, tapetsering av vegger, se maling tørke eller annet forefallende arbeid jeg blir tvunget å utføre når staben min har ferie.

I helgen ble jeg da altså invitert på ikke bare en men to storslåtte sammenkomster med andre kjendiser med ulik bakgrunn. Først på agendaen var ost, kjeks og nipping til Prosecco sammen med særdeles gode venner.  Her gikk det unna både i blåmugg, gulmugg, rødmugg og andre utsøkte gamle oster fra øverste hylle. Ofte når man sitter sånn og snakker om gamle dager, om hvem som har gjort hva, hvem som er på Tinder og hvem som ikke burde være der er det ofte at man glemmer av hva nipping er. Godt nede i andre flaske med nipping av bubblevann og nipping av shots får vi et helt ubeskrivelig god ide om å dra ut på livet. Privatsjåfør ringes og danseskoene er på. Merker ennå ikke at muggost og proseccoen jobber intenst sammen for å gi meg den voldsomme virkningen de mener jeg fortjener. Ute på livet blir jeg og min kjendismedsammensvoren Anin kjent med flere med ulike navn og alle like flytende som oss. Det var Mr Moule, Mr fnisfull, Mr Gt, Mr mer fnisfull, Mr Morgan, og mange flere jeg ikke husker navnet på. Noen stiftet vi et dypere bekjentskap til og andre mer flyktig. Hverken Anin eller meg selv følte på noen som helst tidspunkt at vi burde legge inn årene eller ro i land. Noe vi synes er merkelig. Vi møtte på x`er, noen bedre og noen ikke fullt så bra, vi møtte menn med koner og menn som hadde glemt at de hadde koner, menn som ville prate, menn som ville ha autografen, menn som gjerne ville ta bilder sammen med oss og menn som ville vi skulle ta bilde av dem. Alt i alt en meget hyggelig kjendiskveld. Med ett bestemte Anin seg for at nå var kvelden over og vi skulle forlate med verdighet og stil. Jeg fikk kontakta privatsjåfør som hentet oss. Tror egentlig hele turen gikk ganske fint og at vi kom oss trygt hjem med både verdighet og stil   –   så feil kan man kanskje ta. Etter å ha snakka med privatsjåføren, fikk kjendisglansbildet mitt noen sprekker jeg umulig tror kan være sant. Her er hva Ado, vår privatsjåfør fortalte:

Jeg (Ado) henta dere (Meg og Anin) ganske så ustødig begge to. Dere kom seilende mot bilen som to luftkanoner ute av kurs. Jeg hadde fått besøk av politiet ved siden av min bil for kontrollspørsmål ang min parkering i påvente av dere. Du(altså meg) begynte å hisse deg opp da du fikk øyne på disse to unge politimennene og skulle til å starte verdens lengste diskusjon ang piratkjøring. Du med fingeren høyt hever og kjeften på vidt gap mens jeg avverget et muligens ufrivillig møte med glattcella da jeg ganske hardt og kontant ba deg sette deg inn i bilen og holde kjeft. Heldigvis adlød du på sekundet og vi kunne starte vår ferd hjemover. Underveis i bilturen prøvde jeg å starte en konversasjon men innså snart at det ikke lyktes. Du satt ganske stille med et tomt og ufokusert stivt blikk rettet fremover på veien. Jeg kunne se at munnen på et punkt hadde seget ned og at sikkel begynte å dryppe på den ganske så dyre pelsjakken vi skulle dele. Anin i baksetet hadde ikke like store problemer med å fokusere og startet på en heidundrende Multitaskings oppgave. Hun både snakket, lo og klarte å fokusere på veien fremover, selv om innholdet i formidlingen var noe usammenhengende og tydelig gestikulering skulle bøte på de ord som manglet.

Etter å ha sluppet av Anin på angitt bestemmelses sted ble det ganske så stille i bilen. Et par dype svelgelyder kunne høres og jeg ble med ett bekymret om det var liv. Jeg prøvde meg på et par samtalestrofer jeg muligens kunne lykkes med, men du kvitterte kun med enstavelsesord og grynt.

Vel hjemme var jeg raskere enn deg inn og oppdaget ikke at du hadde dotte av lasset før jeg hørte en intens fikling i nøkkelboksen ved døra, noen banneord jeg ikke hadde plukket opp før ble registrert og til slutt fikk du opp boksen. Etter fire forsøk på å finne nøkkelhullet innså du at oppgaven var forgjeves. Men en stor glede utspant seg på trappa i det du oppdaga at døra var åpen og du kunne spasere rett inn. Vel, å spasere var kanskje et pyntet versjon. Du tok tilfart og formelig spant inn døra som om mannen med ljåen var etter deg.  Fra inngang til bad ble det opprettet en kles sti som tydelig kunne gjenskape dine vandringer dagen etterpå. Etter ca 5 sekund var du allerede oppe og langt inn i drømmeland. Jeg sjekka og oppdaga at du muligens hadde skrudd varmeovnen litt for høyt men regna med at det var fordi du frøs litt. Du hadde også droppet tannpussen, noe som egentlig bekymret meg mer,

Dette er som sagt sitert av min privatsjåfør og siden hun er ansatt av meg stoler jeg ikke helt på at dette er rett gjengivelse av kvelden, da jeg selv tror den var litt mer stilfull.

Dagen etterpå derimot er mine egne opplevelser på godt og vondt. Det kan jeg skrive under på. Jeg våkna egentlig ganske tidlig i hvertfall føltes det sånn. Det første jeg kjenner er varmen, en slik tropehete og jeg er litt usikker på min plassering. Er jeg hjemme eller er jeg i sydligere strøk. Jeg prøver å glippe på øynene og innser at jeg ikke får de opp. Jeg kjenner angsten krype inn under dyna og er nå sikker på at jeg er blitt bortført og noen har tatt øya mine. Øynene mine sitter klistra ihop og jeg må bruke makt for å dra de fra hverandre. Jeg håper at de fremdeles er der og blir rimelig letta når jeg skimter dagslys. Jeg kjenner fremdeles ubehag og det svir når en tanke plutselig slår meg   –   huska jeg å ta av kontaktlinsene i går? Med skjelvende fingre prøver jeg å lokalisere kontaktlinsa på øyet men må lete ganske kraftig. Jeg gnikker og gnur på øyeeple og kjenner at panikken tar meg i takt med den intense sviende følelsen av skitten finger i øyet. Etter mye om og men får jeg dratt ut djevelskapen og synet er berga. Men så starter tankevirksomheten. Den som ofte kommer dagen etter en event. Pelsen på tenna vokser i takt med tanken om det muligens ligger flere i senga enn jeg først hadde antatt, selv om noe sier meg at pusten min nok hadde tatt livet av de. Jeg søker som en halvblind og klapper iherdig på motsatt side av senga. Det er da jeg oppdager det. Kjenner at fingrene mine treffer noe mykt og varmt. Jeg stivner av skrekk og tørr ikke lee på en finger. Ble kvelden morsommere enn jeg først hadde trodd? Jeg tar mot til meg og river opp dyna med en siste kraftanstrengelse. Jeg kan ikke beskrive den lettelsen jeg kjenner når jeg oppdager at det er Edgard som har sneket seg inn et ubevoktet øyeblikk og ligger der med tydelig irritert mine fordi jeg forstyrra nattesøvnen hans. Krise avverget og jeg kan igjen konsentrere meg om å kjenne etter hvor det gjør mest vondt i kroppen. På skjelvende ben klarer jeg å stable meg ned i neste etasje. Kroppen skriker etter veske og hodet mitt et i ferd med å eksplodere. Jeg klarer så vidt å få karret meg inn på badet og der   –    innhyllet i en voldsom varm badekåpe finner jeg trøst hos frøken porselen. Der blir jeg liggende å gulpe til kroppen min ikke vil mer og jeg kravler inn på soffan for å dø der. Happy og Candy har merket at matmor er i ferd med å avgå, så de holder seg på betryggende avstand, vurderer smittefaren og ser på meg med triste store øyne. Jeg er for utmattet til å reagere og glipper frem og tilbake inn i en døsighet der drømmer og virkelighet går hånd i hånd. Jeg ser en tunell og lurer på om jeg tør vandre gjennom. Kan skimte et skarpt men vennlig lys i enden og får en følelse av ro i kroppen. Kom hit roper lyset til meg og jeg blir fristet til å ta prøvende skritt mot lyset. Kom bare du kom, synger det så vakkert fra det varme lyset. Jeg kjenner at jeg svever. Svever mot det varme lyset, endelig skal jeg få ro, endelig skal jeg få kjenne varme og stillhet. Så med ett blir jeg rykket tilbake, bort fra det varme lyset, bort fra herligheten som ventet meg. KOR DET GÅR, kommer det hardt og med utestemme fra noen jeg så meget godt kjenner. Jeg glipper på øynene og ser min privatsjåfør Ado titte bekymret men nådeløs ned på meg. Du vet at du lukta bryggeri?  kommer det spydig fra bedreviteren. Jeg innser at jeg blir nødt å lide meg gjennom dette og at sjansen for at jeg overlever er tilstede. To paracet, tre slurker cola Ziro, fire slagna ostepop og en mengde med søvn senere blir jeg nødt til å gjøre et forsøk på å fungere.

prøver å se om filter kan berge dagen…

Min mamma har også fått nyss i at jeg er døden nær og er oppriktig bekymret. Takk gud for forståelsesfulle mødre.

Happy og Candy er ikke like forståelsesfull og vil gjerne dra matmor ut på en luftetur. Jeg tenker dette er sikkert akkurat hva kroppen min trenger. Vi går vår faste runde og jeg innser at dette var nok en god ide, helt til H&C bestemmer seg for å kvitte seg med det de har i tarmene opptil flere ganger på vår runde.

Jeg er nøye med å plukke opp etter mine hunder, men denne dagen hadde jeg nok valgt å la være. Hvis det ikke hadde vært for at H &C absolutt måtte drite der det var folk tilstede. Jeg kjenner at jeg banner inni meg og finner frem bæsjeposene som bestandig henger på båndet. Det blir bare bedre og bedre i det jeg innser at Dænnis har byttet ut de svarte diskre posene med hvite nesten gjennomsiktige poser med søte små poteavtrykk på. Ikke nok med at jeg må lete blant gress og strå etter en avføring jeg helt klart kjenner lukta av men ikke ser, jeg må også bære den med meg hjem i en gjennomsiktig pose. Godt synlig henger den der og dingler. Jeg gulper og mannen som skifter dekk tror nok at jeg muligens har smakt på dritten slik jeg oppfører meg, men jeg er bare innstilt på å overleve. Fire ganger med samme prosedyre, med samme tilskuermasse drar jeg mine små i båndet og håper at vi rekker hjem før jeg spyr.

Vel hjemme venter sofa og stabilt sideleie frem til neste fest. Om sånn ca 2 timer   –    Det er her jeg tar et veldig klokt valg, slike valg som man som kjendis ofte står ovenfor. Jeg velger å KJØRE på event`n i kveld. Jeg trenger ikke sminke meg for sminka fra i går sitter som sprikra i trynet mitt, klærne ligger klar og jeg stuper i bilen. Er ennå litt usikker på om bilkjøring er det beste, men tar sjansen. Fremme på festen innser jeg at jeg muligens var litt hurtig i påkledningen da de andre bemerker mitt nydelige sko valg som helt klart står i stil med jakka.

Jeg innser at dette ikke er min dag og ber vertinnen av «nystolfest» om å arrangere ny sammenkomst ved en senere anledning. Hun påpeker da at jeg burde være klar over alderens innvirkning angående todagers, men jeg tror heller jeg må hjem for å avklare og sette meg inn i begrepet «å nippe». Så kommer en tanke jeg ikke har tenkt på, men som helt klart må være årsak til mine lidelser. Tanken om sabotasjen. Hva om jeg er blitt utsatt for et kjendisattentat, hva om noen har putta noe i bobblene? Tankene er mange, og jeg sliter med å tro at mine nærmeste kunne ha gjort det   –    men kan det være slik   –   kan det være slik at venner egentlig ikke er venner. Er det Yrg, nirtak-nna, Monsen eller Amundsen, kan det være de to ukjente groupiene som kom senere på kvelden? kan det være Mr Moule? Teoriene svirrer i et nok så ødelagt kjendissinn

-Kanskje det blir lenge til neste event.

#glajegoverlever #kjendisfest #kjendislivetsbakside #todagers #event #exonthebeachmamma #ingenfestutenvest #mugg #kjeks #nipping #komplott #attentat #konspirasjon 

90 kommentarer

Siste innlegg