Kjendisbarna

Jeg er jo godt vant i rollen min som kjendis, men jeg kan jo ha forståelsen for at det ikke alltid er like lett for andre medkjendiser i huset å leve opp til kjendisstatusen de har fått tredd ned over ørene. Edgard og Bodil er et klassisk eksempel på dette og har ennå ikke helt klart å integrere kjendislivet i sin hverdag.

Edgard #hjerte

Bodil #hjerte

Jeg startet jo ganske tidlig å venne dem til et liv i sus og dus. Fant fort ut at Prosecco ikke var favoritten, ei heller dyr rosevin, men kaviar derimot gikk ned på høykant. Kavli som tydeligvis er den dyreste på markedet ble servert titt og ofte. Selv om jeg er kjendis ønsker jeg jo selvfølgelig at min familie skal få et variert kosthold og ikke bare leve på kaviar og dyre drikker.

Jeg investerte derfor i et meget dyrt fòr på min lokale matvarebutikk for hvermannsen. Tidligere har jeg tråla rundt på ulike dyreforetninger spesialisert på ulike matmerker i jakten på hva Edgard og Bodil syntes var prima vare. De spiser jo ganske masse, egentlig litt for mye til å bare leve sus og dus livet på sofaen med Netflix og kaviaren da. Med kvalitetsmat i skapet og velfylte skåler av skinnende rosegull skulle livet til Bodil og Edgard nå nye høyder.

Dyre vaner trenger av og til litt tilvenning for hvermannsenkatter også. Allerede første dag begynte tegnene på ufriviliig påtvang av luksus å melde seg. Det var først et lite hårstikk i matskåla. Så fint dandert. Jeg var da sikker på at jeg hadde trent Bodil og Edgard til å delta i fellesskapet når det kom til rydding. Stolt som en høne klappa jeg dem begge på hodet, lagde koselyder og klødde dem lenge under haka. Faktisk så lenge at Edgard begynte å sikle. Videre dukket det opp ulike ting som en sokk, en liten dusk fra en nøkkelring, trusa mi, og ulike løsgjenstander som ofte flyter litt når hushjelpa reiser på ferie. Som er en helt annen sak.

Likevel fortsatte kjendisglansen å skygge til i min hverdag. Bodil og Edgard forsynte seg grådig av skålene og hushjelpen min,( når hun endelig kom hjem fra den lange ferien på 1 uke) måtte til stadighet fylle opp. Så etter hvert merket jeg at noe skjedde. Det var liksom som om Bodil prøvde å si meg noe.  Hun så på meg med store forskremte øyne, strøk seg inntil benet mittlitt hardere enn vanlig. Edgard begynte også å oppføre seg litt mer merkelig, selv om den katta bestandig har vært litt snål   –    ikke helt A4 for å si det sånn. Han hoppa til stadighet opp på fanget når vi satt på privaten, sperra veien for Tv`n på tv kveldene våre og jobbing på Pc ble et mareritt. Edgard snodde sin lange kropp, faktisk så tror jeg han er lengre enn andre på hans alder   –   han snodde den på en slik merkelig måte fremfor Pcn at det ble umulig å ikke bli berørt. Han fikk også en lei tendens til å skalle hodet sitt mot ansiktet til den som var så uheldig å være i rett høyde. Så med kjeften full av pels fikk ordtaket med pels på tenna, en ny betydning.

Midt i denne ny ervervede kjendistilværelsen oppdaget jeg også at noen i huset hadde fryktelig vansker med vannlatingen. Her spesielt under stekeovnen min. Der har jeg en liten glippe av et tidligere oppussingsprosjekt som skulle vært tetta. Hadde liksom ikke vært et problem før nå. Nå opplevde jeg at vi til stadighet tråkka oss våte også innendørs. Jeg kjefta og small og hadde ingen aning om hvem som dreiv å pissa på kjøkkenet hele tiden. Lettere irritert og rimelig våt på bena bestemte jeg meg for å leke Nancy Drew. Jeg skulle installere kameraovervåking på kjøkkenet. Synderen skulle tas. Kamera ble rigget opp og vi fortsatte vår lørdagskveld med god mat og godt selskap. Hadde nemlig besøk av min X from the past som laga mat til oss. Han er en rimelig god kokk og jeg er rimelig glad i mat. En vinn vinn situasjon. Vi kaller han Mr.Gad.  Mr Gad ser på meg og lurer jo selvfølgelig på om jeg er rett nagla og med en bekymret mine spør meg om jeg er har hatt det kamera lenge i mitt hus. Jeg rigger til og siden det er lørdagskveld glemmer jeg av hele kameraet og vi fortsetter kvelden med brettspill. Vi trenger påfyll av raske karbohydrater og Mr Gad henter selvfølgelig forsyninger fra kjøkkenet. Det er bestandig mye lyd i Mr Gad og han nynner fornøyd i det han tussler inn på kjøkkenet. Vi venter på forsyninger og kjenner vi blir litt utålmodige når det etter det som føles som en halv time, men som sikkert ikke er mer enn 30 sekund   –    hører noen lyder fra kjøkkenet. Det høres ut som om det kommer fra strupen til et dyr. Et ganske stort dyr. Et sint dyr. En knurring som sakte men sikkert går over til mer fresing. Etter fresingen kommer det lyder jeg ikke helt vet hva er men det høres ut som om noen brekker seg. Høres ut som en mage som ikke har tålt noe, eller som i avsky tømmer seg uten noen som helst forvarsel. Da   –   ganske fast, bestemt og irritert hører vi fra kjøkkenet.

Æ trur du kan se på den filmen nu!!! Film? Hodet mitt jobber på spreng egentlig ganske forsløva av god mat og drikke.

Skal vi se film? Men vi spella jo her, roper jeg tilbake   –   litt oppgitt over retningsskifte her.

Du kan kom å sjekk den hælvettes filmen din, førr noen har pessa på kjøkkenet hyler Mr Gad en smule irritert over mitt manglende engasjement.

Korsn vet du det? kommer det kjapt fra meg, kanskje litt for kjapt innser jeg da Mr Gad nå er på randen til å dirre av irritasjon.

Førdi æ står i det førr hælvette!!

Mr Gad har oppdaget synderen, men har måttet betale prisen. Jeg hviner av fryd og manglende medfølelse, stuper inn på kjøkkenet og unngår akkurat å havne i samme situasjon som Mr Gad. Jeg hiver meg over PC for å avdekke synderen. Synderen som i dagevis har pissa på kjøkkenet uten dårlig samvittighet. Synderen som endelig skal bli avslørt. Etter en evighet med stirring på en ovn føltes det befriende når endelig et lite kattehode dukket opp på skjermen. Bodil!! Hun sniker seg inn på kjøkkenet, stopper opp for å sjekke om kysten er klarnesten så jeg kan se at hun stirrer inn i kameraet og nesten helt ubemerket blunker med det ene øyet. Men jeg ser det ser at hun trekker på smilebåndet og gjør seg klar. Hun sniker seg inn under oven og etter noe som virker som en evighet, men som sikkert bare er 30 sekunder dukker hun frem. Hun skynder seg ut på stua, der vi sitter intetanende og spiller brettspill i godt lag.

video:video-1538658029

video-1538658029

Det er nå i dette øyeblikket at jeg legger en slagplan på hvordan jeg skal bekjempe Bodil. For Bodil må være den staeste katta jeg kjenner og jeg vet at hun ikke vil gi seg uten kamp. Jeg går til verks og tømmer skap og skuffer for våpen. Skal jeg legge musefelle, spiker, tegnestifter der   –   nei, farlig for små kattepoter. Jeg er jo forbanna fordi Bodil ikke respekterer do reglene her i huset, men jeg vil jo ikke henne noe vondt. Ikke veldig vondt da. Kanskje bare litt vondt. At det svei litt når hun planta stjerten ned for å pisse hadde vært innenfor rimelighetens grenser. Til slutt blir jeg enig med meg selv. Jeg plasserer skåler med eddik som jeg håper hun planter ræva si ned i skjærer sitroner opp som jeg håper svir i stjerten slik at lysten på å plante hekken under ovnen blir fraværende.  Jeg er fornøyd med hevnen min og vender tilbake til livet igjen. Det tar ikke lange tiden før jeg oppdager at hevnen min var søt. Det virka. Ingen pissing på gulvet og vi kan fortsette å leve i harmoni. Jeg begynner å slappe av, siger inn i en vaktløs tilstand som ikke krever noe energi. Tror at vi har løst problemet og er egentlig ganske så tilfreds med meg selv. Helt til   –    jeg kommer hjem fra jobb en dag. Som vanlig strener jeg inn på kjøkkenet for å sette i gang med dagens fòringsøkt. Og der   –   mot meg   –   i den fine blanke rosegullskålen ligger det noe jeg ikke drar kjensel på   –   ihverfall ikke sånn med en gang.  Før jeg går nærmere   –   kommer ganske nært før jeg ser fire pinner som peker rett til værs. En lang hale som ligger fint dandert mellom matkulene. Jeg bøyer meg nærmere, selvfølgelig fordi jeg er fryktelig nærsynt og sikkert skulle vært til optikeren på oppfølgingskontroll for lenge siden   –   så nært bøyer jeg meg   –   at jeg ser to fryktelig lange, gule og kvasse tenner stikke ut av en nesten helt lukket munn. Det er nesten så jeg kan kjenne hvilken tannkrem det er brukt, eller hva som ble spist til frokost. Jeg skvetter til   –   klarer ikke snakke. Kjenner at jeg er trist, gråtkvalt, på randen av sammenbrudd og rimelig kvalm. Jeg ser bort på Bodil som nå står i kjøkkendøra og studerer meg. Det er akkurat som om hun smiler. Øynene er smale og hun slikker seg om munnen. Hvite rette skarpe hjørnetenner lyser mot meg og jeg er et øyeblikk redd for at jeg har fått værhår og store tenner selv.  Hun ser på meg med et blikk jeg er rimelig sikker på er sult   –   Her i dette øyeblikket innser jeg noe som kommer til å ha stor betydning for mitt liv videre. Jeg innser at dette er noe jeg ikke får stoppet. Bodil er nok mer sta enn meg og fra den dagen bestemmer hun seg for å bevise dette daglig fremover. Hun går i union med Edgard og sammen blir de enige om å bryte meg ned. Fra fred og ro, harmoni og kjærlighet tilfredshet og gjensidig respekt har vi nå en hverdag med jakt og befrielse, begravelse og tårer. Noen klarer jeg å hjelpe til et mer lykkelig liv mens andre går tapt og blir kanskje ikke funnet før etter ca. 3 uker. Noen støvsuges mens andre forsvinner ned i dype gap. Vi prøver med samtaler skjenn utestenging ros sorg og forståelse. Vi kommer ingen vei. Jeg føler at jeg ror gummibåt i Saltstraumen med kun en åre og innser kanskje at kampen er tapt. Som en siste forsøk på forsoning bytter jeg fòr og håper i det lengste at muligheten for en pause i nedbrytningen er til stedet. Og akkurat i det jeg skriver dette, hører jeg en høyfrekvent pipelyd fra kjelleren der Edgard er på tur inn katteluka. Skal bare sjekke hva det er.

#kattekjendislivet #kjendiskatter #Bodil&Edgard #pisserpåmeg #ufint #mustilpus #livogdød #kjendislivet #exonthebeachmamma #ikvelderdetsanneligexonthebeach    

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg