Oppussing på liv og død.

Som de fleste andre kjendiser er også jeg lidenskapelig opptatt av interiør. Jeg ommøblerer minst en gang i måneden og passer på at de nyeste trendene er først i hus, nesten før middagen er på bordet. Det kan være vanskelig å være trendy eller henge med i interiør fiffen om man ikke er kjendis. Så for dere hvermannsen har jeg et lenge hemmeligholdt tips å dele med dere. For å få en trendy følelsen eller en følelse av nyinnkjøp er det lurt å bytte plass på nippset ditt. Ta lampa som har sin faste plass i gangen inn på badet, eller moccamasteren ut i gangen. Det å se sine gamle ting i nytt lys er en åpenbaring folkens. Nok interiørtips fra meg og over til saken kjerne.

De som kjenner meg vet at jeg alltids har et eller flere prosjekt på gang, spesielt etter jeg fikk vite at huset mitt skal rives på grunn av veibygging. Nå har derimot min faste vaktmester vært ute av drift en stund og jeg måtte selv ta hammeren i hånda. Gangen min har i lang tid skreket etter oppmerksomhet og jeg syns det var på tide å vise at også kjendiser klarer slike enkle oppgaver som oppussing.

Jeg startet med å få et overblikk. Det har jeg hørt er nyttig og bidrar til en større forståelse for ulike prosjekt og ikke minst nyttig for å estimere prosjektets tidsramme. Jeg anså dette prosjektet til å skulle vare i ca. 1 uke. Arbeidet innebar ingen form for HMS tiltak og var rimelig vanntett selv for utrente.

Jeg starta med friskt mot å sjekka hva boden innholdet av utstyr. Maling, pensler og rull alt tilgjengelig og i rette farger. Verktøy som kubein, hammer, neglfil og skrumaskin var på plass. Let the game begin, roper sinnasnekker`n ivrig i høyre øret.

Første fase er rivning. En rimelig enkel jobb og innebærer kun rå muskelkraft   –   etter fem minutter med motstridig koreapanel kan jeg konstatere at muskelkraft er fraværende. Koreapanelet er klistra på veggen i det herrens år 1950 og vil ikke slippe taket. I det jeg tror fingra har fått et rimelig godt grep og jeg tar sats   –   med begge bena, så smeller dritten tilbake over fingrene så det synger julesalmer helt inn i margen. Etter x antall timer med julesalmer, fingre som ser mer ut som sosisser og rundt 80 % bevegelighet i manko, en stolthet med et rimelig stort hakk i og bannskap i mitt vokabular jeg ikke visste fantes, får jeg strippet veggene for drittKoreapanel og nydelig trevegger fra etterkrigstiden skinner mot meg   –   i en aldeles grusom strømpebuksefarge. Ledninger henger på halv åtte og klamrer seg fast til en rimelig sliten vegg. Jeg beskuer mitt verk og føler en viss stolthet over å ha beseiret Korea i denne kampen.  I det jeg står der så andektig får jeg øye på en ledning jeg helt bestemt mener må være til den antikke ringeklokka mi. Den har jeg jo ikke bruk for, så jeg roter i verktøyet finner en spiller ny avbitertang og går til verks. Jeg klipper og danderer, fikser og dytter. Blir så fint. Oda kommer opp fra hula si i kjelleren og lurer på om jeg vet hvorfor det ikke er nett nede. Jeg har ikke tid til slike tekniske greier og velger heller å gå videre i prosjektet. Det pusses og sparkles, flikkes og flakkes mellom trefliser etterkrigspanel og ledninger. Når jeg er ca fem cm fra en av de tykkeste ledningene hører jeg den freser mot meg. Ikke høyt og skarpt. Mer som når du spiser svenskgodis som smeller i munnen eller når du fyrer på tørre einer i skogen. Jeg rekker akkurat å snu meg feste blikket der lyden kommer fra og registrerer at det muligens spraker litt for mye   –   før det smeller høyt. Blå gnister fyker fra ledningen og jeg kjenner at dette muligens går under HMS. Gjennom hodet mitt går evakueringsplanen på høygir. Få barna ut og møt ved humpa-få barna ut og møt ved humpa   –   dessverre hadde jeg ikke øvd like godt på evakuering hjemme som på jobb og hjernen kobler et øyeblikk ut. Jeg røsker tak i ledninga og drar med urkvinnekraften i meg ledningen ut av veggen. Det blir stille   –   veldig stille   –   og veldig mørkt   –   omtrent tre sekunder senere hører jeg   –   litt mer iltert enn sist   –   MAMMA!! ka farsken e det som skjer her? Oda dukker opp som en ilder på krigsstien. Hun ser på meg med svarte øyne og tydelig misnøye. Ka i all verden e det du styra med? Det e peise mørkt nede på rommet mitt og nettet e faen mæ å borte..

etter egne erfaringer bør man ikke ta på ledninger som ser slik ut…….

 

Jeg kan da konstatere at noe er galt. Jeg springer fortvilt rundt med mobil lader og mobil for å jakte på strømmen. Hele odas etasje er mørk og rimelig dau og i stua finner jeg en stikkontakt som virker. Halleluja stemning hos meg   –   ikke fult så mye iver hos Oda registrerer jeg.

En Kjendis gir seg aldri og jeg tenker derfor at det er kjempelurt å fortsette prosjekt gang i et rimelig hurtig tempo. Med null elektrisitet har jeg kun dagslys og dermed begrenses tiden min. Jeg finner ut at hodelykt er greit til grovmaling, men ikke til sluttfinish. Siden takhøyden er rimelig stor i gangen og arma mine muligens er i korteste laget sliter jeg voldsomt med å få malt siste vegg. Jeg prøver forlengerstav i form av tresleiv, men innser til slutt at jeg er tvungen til å bygge stilas. Noe jeg innbiller meg selv er en ganske enkel sak og rimelig idiotsikkert. Jeg finner den eneste stigen jeg har i mils omkrets, får lirket den inn i gangen men innser at den er for lang til min tenkte vinkel og trappa er lite samarbeidsvillig   –   etter noen kloke McGyver øyeblikk får jeg satt den i en vinkel som ser rimelig trygg ut   –   før den er testa selvfølgelig. Det er her et par av HMS reglene faller av og jeg føler meg med ett som en ekte sinnasnekker med lang erfaring. Nesten litt udødelig der jeg nynner på leva livet av Åge. Med en malerull i den ene hånda kamera i den andre, for selvfølgelig må jo øyeblikket dokumenteres   –   starter jeg på min lange ferd opp stigen. Den hviler tungt mot gelenderet i andre etasje. Jeg registrer ikke noe knirk gjennom nynninga mi og blir ikke oppmerksom på de fatale HMS feilene før jeg er langt over bakkeplan med begge henda opptatt med helt andre ting enn sikkerhet. Da etter hvert   –   når supermannkreftene har lagt seg og sansene igjen er på vakt. Får jeg øye på gelenderet som stillaset mitt hviler på   –   det er ikke festet i veggen og innehar en glippe på sikkert minst fem cm som nå truer med å gi etter av min vekt   –   nå skal det sies at akkurat i det øyeblikket angra jeg på de to sjokoladene jeg trykka innpå for å få energi. Jeg ser at stigen glir   –   livet passerer i revy og jeg har allerede startet på farvel talen.

Så med ett spretter urkvinnen ut og jeg er sjeleglad jeg ikke klippa tåneglene. Jeg hopper som en gaselle høyt opp, får feste på den nymalte veggen tar sats og i et tiendedels sekund festes alle ti klør rundt nærmeste håndfaste punkt som er rekkverket på trappa. Jeg tviholder og kjenner at blodet er i ferd med å forlate både ben og armer. Jeg er trygg   –   inntil videre   –   og jeg har alle tenner i behold.

Nederst i trappa står Oda med øyne så store som tinntallerkener. Hun har henda over ørene og munnen er på vidt gap. Vi er stille begge to og innser at vi er i siste fase av prosjektet. Innser alvoret. Innser at interiør kan være skremmende farlig.

#oppussing #gjøredetselv #selvgjortervelgjort #exonthebeachmamma #venterpåvaktmester #letthegamebegin #kjendislivet

4 kommentarer
    1. Hei,
      Jeg har lest bloggen din, og synes den er både velskrevet og spennende! Det kan være vanskelig å finne tema som engasjerer leserne, men din blogg kan kunsten å fange oppmerksomheten.
      Jeg jobber i sparpedia.no, og vi vil gjerne nominere deg til vår Blogger Awards: Mammablogger-awards 2018.
      Dersom du er interessert kan du lese mer i informasjonen under.
      Lykke til med bloggen!
      Vennlig hilsen
      Lisa Kok,
      Sparpedia.no Project Manager
      URL: https://sparpedia.no/
      Mer informasjon om Blogger Awards:
      Mammablogger-awards 2018 er en konkurranse der våre lesere stemmer på bloggen de liker best, og dermed bestemmer hvem som får den største delen av premiepotten.
      Hele beløpet på 4500 kr vil bli delt mellom bloggerne ut i fra prosentandel stemmer de fikk.
      Dette betyr at hver eneste stemme teller, og at alle bloggerne kommer til å motta en del av premien.
      Avstemningen avsluttes den 9. november 2018.
      Hvis du har lyst til å være med, ber vi deg om å spre ordet om Blogger Awards ved å sette en link til avstemningen på bloggen din (dermed har også følgerne dine mulighet til å stemme på deg!)
      For at denne linken skal bli mer iøyenfallende, har vi laget et banner som fører til avstemmingssiden vår når man klikker på det. For å plassere et banner og en link til avstemmingen i bloggen din, velger du ønsket bannerstørrelse på denne siden https://sparpedia.no/banners/banners-for-mammablogger-awards-2018/ og limer den tilhørende HTML-koden inn i bloggen.

    2. Du hærlige skapning, I digg you😜 Fantastisk bra blogg du har -med både skjemt og alvor.. Artig å følg med🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg