THE END!

En epoke er over...

Ja n er denne seilasen slutt, n spikres kista, vi vender nesa hjemover og innser at shower n har blitt tatt av plakaten.

Det har vrt en ufattelig stor glede f lov dele mitt kjendisliv med dere. Mine hendelser og mine yeblikk. Fra sm til store. Jeg har ledd s jeg nesten har pissa p meg, vrt nervs s jeg nesten ikke har spist (her overdriver jeg litt. Spiser uansett om jeg er nervs eller ei) jeg har vrt forbanna og skuffet og ikke minst har jeg felt et par trer eller to.

vre mamma til en reality deltager er neimen ikke bare en dans p roser. Selv om mi jenta har vist en flott figur der inne med omtanke for de andre, rettferdighet sans og ikke vrt redd for by p seg selv. Hun har vrt seg selv 100 % og det er akkurat den grne, sprudlende, tomme, varme, nre og usminka jenta dere har sett som jeg ogs har erfart i 24 r. se Rikke p Tv har ikke vrt ubekvemt, kanskje bare et par ganger. Jeg ble fort vant til ha henne her i stua hver tirsdag og torsdag. se henne to ganger i uka har kanskje minska savnet etter henne litt og jeg fikk et lite yeblikk en flelse av at hun var her sammen med oss. Hvis jeg bare pausa p tv`n s ble hun her litt lengre.

Rikkes opplevelse av vre med i reality har muligens styrket henne, men det har sannelig styrket meg ogs. Man skal vre bra tykkhudet for at ingenting skal g inn i et mammahjerte og s sm tvil. Jeg har lrt meg at folk dmmer utfra overskrifter uten lese innhold, at folk har meninger om deg uten at de kjenner deg, at folk velger ptvinge andre en rlighet de mener gr under friheten til snakke, men som egentlig ikke er annet ett hets og angrep p andre bare fordi de gjr, sier eller mener noe de ikke er enig i. Denne opplevelsen for meg har vrt en reise bort fra det kjente og kjre og inn i det som er usikkert og skremmende. Men jeg har vrt s ufattelig heldig hatt nre venner og familie som har sltt ring rundt meg nr jeg har hatt det som aller verst. Hatt venner som har lftet meg opp og heiet meg videre nr jeg egentlig har lurt p om det var vits fortsette bloggen. Ja Tove, du ville jo bli nevnt i bloggen min og her kom det da. P siste innlegg med noe av verdigheten i behold. Jeg siterer deg Tove. Det viktigste er ikke vinne, men delta. Selv om jeg vet du sa noe anna under en seriekamp i Saltstraumen. Jeg har alts deltatt i blogglivet. Til glede for noen og til forargelse for andre. Men jeg har innsett at jeg kan ikke glede alle i livet. Spesielt ikke uten ta betalt.

Jeg har lrt meg selv bli sterkere som mamma, ved kjenne p de svakeste sidene av meg selv. Jeg har sett at mine barn lander trygt p bena fordi de er utstyrt med min tro p dem. Jeg vil herfra og til evigheten sttte dem og srge for at de vet at jeg er stolt av dem. Stolt av verdier og syn som ligger i deres grunn. Stolt av hvordan de behandler medmennesker rundt og dem kjrligheten de gir og den omtanken de innehar.

 Her er noen shoutouts til folk rundtomkring bare fordi de fortjener det;

 

Hypermarked Bod City nord folk som gjr en forskjell for folk som trenger det.

Mulitkulde- hvis du noen gang fryser.

Go Dag salong- om du velger ta skrittet i dag. Gjr det her hos verdens mest hjelpsomme dude!

Bohus -fordi de har verdens beste lagermann der.

yvind- verdens beste elektriker ,mkker, hjelper, dopapirleverandr.

Balansen trening og velvre- Her sitter verdens mest fordomsfrie kloke og hjelpsomme person.

Saltvern skole og Hunstad Ungdomsskole fordi de har lrere som tar netthets p alvor.

Yoga North- for god trening selv om kroppen grter.

Maersk Drilling-fordi de huser flotte venner som er positive, modige og verner om miljet vrt.

MsRescue fordi de lot meg f to av mine beste venner med hjem.

Petter uteligger- fordi han gjr en forskjell og har lrt meg ville bli en bedre versjon av meg selv.

BKBil for utlp av frustrasjon og drlige ball leveringer

Medie og kommunikasjon Bodin vg- fordi de har en lrer som lrer neste generasjon med mediefolk nettvett og respekt.

Bod barnehagekontor- du vet hvem du er og du gjr en sabla god jobb i plassere fremtiden hos trygge ansatte som vet at menneskeverd og respekt er viktig for fremtiden.

Langfjellblogg- for latter i hverdagen.

Messenger for de utallige samtalene med min ivrigste bloggleser TanteM.

Blogg.no- for mine 10 flgere p bloggen. Takk og klem til dere. Dere er gull verd!!

Hundegruppa rvglefs  for latter og inkludering. Hper jeg fr vre med selv nr kjendislyset slokkes.

Mamma- fordi du er mitt forbildet og har forma meg til den jeg er med dine holdninger og verdier i bunn.

Oda- min etterlengtede andre jente og minstejenta mi. Fordi du vil alltid vre en berikelse i mitt liv uavhengig av humr eller status og vi deler et bnd ingen andre har. Dine verdier og ditt syn p mennesker gjr meg stolt over vre din mamma. Du er mitt liv og ingen elsker jeg hyere enn deg.

Rikke- fordi du alltid vil vr min frste jente og bndet vi har som mamma og datter vil alltid vre sterkt uansett hva du mtte fle. Du omgir deg med positivitet og sprer s ufattelig mye humor og glede rundt deg. Du er et funn og jeg er stolt over f vre mamman din. Du er mitt liv og ingen elsker jeg hyere enn deg.

 

Jeg bruker som regel holde det jeg lover, s lenge det ikke innebrer avst fra sjokolade. I dette tilfellet var det avslutte bloggen nr siste episode av Ex on the beach var ferdig.

For fremtiden har jeg ikke alt for mange nsker, men noen har det jo blitt. Jeg nsker at Rikke skal fortsette ta valg som hun str for, benytte livet til skape seg muligheter til n de drmmer og ml hun nsker. Jeg hper at hun fortsetter hjelpe mennesker, se godheten i andre og ikke bry seg med hva folk mener om henne. Jeg nsker at Oda har erfart at skelys ogs medfrer kommentarer en helt klart kunne vrt foruten men at hun bygger nok ryggrad til st imot de som skal fortelle at hun ikke duger. Jeg hper hun fortsetter vise verden at ved bry seg s kan ting bli og fles bedre. Jeg hper at de som har fulgt meg og min tilvrelse har ftt strre innsyn i hva som skjer nr ord srer, nr vi fler oss alene, eller hjelpeslse. Jeg nsker at mennesker skal stoppe ptvinge andre mennesker sine meninger hvis det er en sannsynlighet for at de srer. Stopp opp og tenk deg om. Trenger den andre virkelig vite dette.

Jeg tror helt og holdent at verden hadde vrt et s mye bedre sted vre om vi bare hadde brydd oss. Om s bare bittelitt. Og om du noen gang skulle tenke at du ikke kan utgjre en forskjell s la meg fortelle deg med en gang. Det kan du!!!!!

Du kan kanskje ikke forandre hele verden, men du kan forandre verden til den ene personen.

Det har vrt en glede, en re ha underholdt dere i de 17 minuttene det nok tar lese gjennom mine blogginnlegg. Jeg hper dere vet at alt som har sttt der er sant. Til slutt slenger jeg med noen reaksjoner p min bloggavvikling. VR RAUS HELE RET, HELE LIVET, MED DEG SELV, OG MED ANDRE.

Tusen takk for meg.

Beklager at dikt og bilde ikke blei avslutninga, men akkurat i dag va det mildvr. . . . 

Hva skulle man gjort uten Tinder?

I ren desperasjon og frustrasjon over ikke ha tilgang p assistent hele dgnet, ble min redning en tjeneste mange kjendiser benytter seg av. Selve tjenesten heter TINDER og det er ikke sikkert hvermannsen har hrt om den. Den fungerer slik at man sveiper enten til hyre eller venstre alt etter som man finner det man er p jakt etter. Av og til kan ogs beskrivelse av tjenesten eller varen dukke opp nedenfor et profilbildet. Profilbildet derimot er nkkelen til tjenesten da det er her man kan beskue varen frst. Jeg ville se om det var mulig finne den rette bare ved hjelp av tastetrykk. N er jeg rimelig utadvendt og liker by p meg selv, s opprette en profil gikk egentlig ganske greit. Jeg slet ikke med angst over hva naboen skulle tro, hva fremtidige arbeidsgivere ville mene om min deltagelse, eller muligheten for at noen skulle tro at jeg var s desperat at jeg annonserte min jomfrudom bort til hvermannsen. N er det slik at ogs Tinder har en kjendisversjon som det lukter gull av. Bildene som ble brukt var rimelig harmlse lsslupne bilder fra min alminnelige hverdag fra fr jeg ble kjendis. N hadde jeg fri tilgang til boltre meg blant eliten i byer som Rognan, Beiarn, Saltdal, Nordskott, Srkjosen og Fauske ja i alle himmelretninger ble radaren skrudd inn.

N skal det sies at VIP delen av Tinder er rimelig begrenset da det ikke flyter over av kjendiser som meg. Her har jeg samlet noen av de godbitene jeg fant:

Frst s tenkte jeg jo at Ole mtte bli det utkrede med tanke p den flott hytta hans, men s slo det meg at jeg elsker jo slalmkjring og burde g for den helt tildekte. P den andre siden har jeg jo bestandig vrt svak for dyr og vurderte sterkt om Bianco skulle bli den ene, men her var jeg litt usikker p om det var hunder eller mennesker. . . .  Hvis det er hunder s blir det jo alvorlig mange mennesker. . . . .da igjen kommer jo sprsmlet om Bianco eksisterer eller ikke. . . . Espen som tydeligvis er inne i bygge bransjen er jo ogs hyst aktuell siden jeg til stadighet har oppussingsprosjekt pgende.

Jeg vasset videre i profiler med hyaktuelle kandidater og kom over han som ikke bare hadde ett flatterende profilbilde, men sannelig to. Av ulik fargevalr som jeg helt klart tolket som om han har to ulike sinnsstemninger. En flyelsrd og en mrkere flyelsrd. Martin syntes jeg hadde slik en sabla fin hrsveis og jeg er jo svak for velpleide menn. Riccardo hadde verdens fineste utsikt fra huset sitt hyt oppe p fjelltoppen mens jeg studerte de to andre. Kunne ikke helt bestemme meg for blomsterFinn eller han med den fine nesen. Lett inntullet i et mykt nisseskjegg dannet nesten neseborene vennlige yne som tittet nysgjerrig p meg.

Til slutt var det jo Jim lett innpakket i dongeri. Alt dette er jo rimelig viktig nr man skal skaffe seg makker for livet. Syns egentlig det er greit se hva man fr fr man tar sjansen p evig troskap under yne som ser meg hele tiden. . . . alts mammas!

For vre p den sikre siden er det viktig at jeg snakker med min familie, tross alt skal jo dette flotte eksemplaret av en kjendisbedrer inn i vrt travle kjendisliv. Jeg ringte bde Rikke, Mamma og Oda som alle ga sitt rlige svar.

Og her er da kandidaten som er hndplukket av kyndige hender.

 

Grunnen til at jeg valgte denne profilen er at jeg kan se han er en sanker. Han har fiskestang og det betyr at jeg aldri trenger g sulten, selv om jeg n vasser i rikdom s kan jo det fort snu. Jeg observerer ogs at han har eget fremkomstmiddel som gjr det mulig for oss ta lange turer dit strmmen frer oss. Siden han sikkert har rer er jeg trygg p at han klarer ro mot strmmen med sterke muskler synlig for alle og enhver.  Oppfinnsom er han ogs da jeg ser at han har laget eget holdestativ til stanga som gjr det mulig nyte livet med begge hender mens stanga gjr sitt. Jeg kan ogs se ut fra det flotte profilbildet at han ikke liker ta store sjanser da han er ganske nrt land. Interiret i fartyet er ogs tidsriktig brunbeiset og jeg vil tro det ligger et par skinnfeller av villsau i baugen og litt sitteunderlag av vintage skinn i en Cognac farge p tofta. Ut fra navnet kan jeg jo bare drmme om at denne kandidaten noen gang kommer til hisse seg opp. Jeg vil tro han er sterk siden han leder og alderen lyser jo mot meg som neonlys i Las Vegas. N str det jo ingen plass i profilen hvor jeg skal lete etter min utkrede, men jeg kan jo se at han ikke er i Finnmark eller Troms. Da ville myggen ha sperra for den nydelige utsikten over blikkstille vann   -   nesten   -    myggen ville sikkert stukket av med bde farty og stang. Alt i alt er jeg rimelig sikker p at Tinder kan f meg til slippe bekymringer, stress og mas i hverdagen. Med s flotte snaisne kandidater tror jeg aldri vi vil g tomhendte hjem. Vi vil aldri behve tenke p noe annet enn nyte synet av disse og drmme oss bort i evig roserus, truserus eller bonderus.

Gleder meg til bryllup og jeg hrer klokker kime i det fjerne.

#kjendisdate #villduvrramemhjminatt #utvalget #frotsefest #etargildet #exonthebeachmamma #kjendismamma #singel

Skriftlig Anekdote for de som muligens kjenner seg igjen...

Dere som ikke er kjendiser vet liksom ikke hvilket press vi kjendiser lever under hver dag og i enhver situasjon i livene vre. Hele tiden er det noen som flger med og som dokumenterer det som gr galt, gjerne gjennom bilder i se og hr eller dagbladet. Like vanskelig er det holde styr p alt spesielt hvis assistenten din har fri og du m klare deg selv. Jeg har bestandig hatt korta mine sammen med mobilen i en slik fancy kjendismobilkortmappe. Utrolig praktisk men ganske risikofylt om man skulle miste mobilen. Derfor bestemte jeg meg for skille mobil og kort for dermed unng komme i det dilemma ikke ha penger nr man mister mobilen. Og siden jeg er en smule distre s var det bare et sprsml om tid fr det kunne skje.

Her om dagen mtte jeg hente et av barna mine hos dyrlegen og hele hendelsen preget meg slik at jeg ble mer forfjamset enn jeg egentlig er. Nr barna mine blir syke gr jeg ut av mitt gode skinn. Det skjedde ogs denne dagen. Armer, ben, hund,mobil,bnd og kortmappe i en skjnn forening trykka inn p et veldig lite omrdet.

Neste dag har jeg time til Eu kontroll med kjendisbil nr 1, og denne timen skulle jo selvflgelig betales. Det er da jeg oppdager at kortmappa mi er borte. Hvor i all verden kunne den ha blitt av tenker jeg mens jeg gr gjennom grdagens hendelse ned til minste detalj. Blir rimelig svett, men en srdeles hyggelig mann p NAF sier at det er i orden om jeg betaler p Mandag. Jeg har penger skjnner du sier jeg overbevisende og synes det er rart at han ikke drar kjensel p meg. Bod er jo ikke s stort og det er liksom ikke snn at det vrimler av kjendiser her. I hvert fall ikke like store som meg. Jeg fler meg ille til motet og er sikker p at han suser inn p pc etter jeg er dratt for ta en kredittvurdering av meg   -   S starter den store jakten. Jakten etter kortmappa. En liten sort mappa mindre enn et  dels A4 ark. Hvor vanskelig kan det vre. Jeg leter inne i huset, i oppkjrsel der bilen hadde sttt parkert, i gangen, inne i stua, p kjkkenet, i gangen igjen og der saumfarer jeg skoen ogs. Kunne jo hende den hadde falt ned i en sko, jeg sjekker badet og er tilbake p kjkkenet jeg sjekker til og med kjleskapet og verktykassen. Alle krinker og kroker blir nye finkjemmet. Jeg river meg i hret og m ta av meg genseren for jeg fler at jeg kvles. Det fles som om det er 150 grader i stua sola steker p vinduet og hret klistrer seg i ynene. Kjenner at jeg blir forbanna . . . .forbanna og fortvilt i en og samme flelse. Husk frr helvette roper jeg til meg selv. Hvor er den jvla kortmappa. Kan jeg ha lagt den igjen hos dyrlegen?ville det ikke vrt normalt ringe korteier om man fant et kort, eller i dette tilfellet flere kort, kjendiskort til og med.

Mitt frste tiltak er jo selvflgelig flytte formuen s jeg tmmer alle kontoer tilknyttet gullkortene mine. Jeg ringer mamma som prver hjelpe til selv om hun vet det er nytteslst. Alt hun sier er ikke det jeg vil hre. . . .for jeg vil bare hre hvor jeg har gjort av den jvla kortmappa. Hun tilbyr penger,hjelp,vasking eller hundepass men ingenting hjelper. N er stressnivet rimelig hyt og vi blir enig om avslutte samtalen fr hjertet mitt popper ut av ra mine. Jeg hiver meg p telefonen til Oddis(Oda) og her m jeg prve virke rolig. Ikke beskylde henne for ha tatt den, rrt den,flyttet p den eller i det hele tatt vrt i nrheten av den. . . . selv om jeg vet at det sikkert er henne som har lnt den for kjpe snop eller noe annet uviktig. Ogs her avsluttes samtalen rimelig kjapt og jeg har en liten mistanke om at det er henne som sikkert har lnt kortmappa mi. Neste telefon blir til banken der jeg fortvilet forklarer hva som er problemet og hvilke gigantiske utfordringer jeg str ovenfor. Vi blir enig om sperre alle kortene. Trist, forbanna og fortvila tenker jeg at jeg burde se over bilen, bare en gang til. . . . snn i tilfellet. . .har jo leita der s sannsynligheten er liten. Jeg gjr meg s lita som teskjekjerringa og kryper rundt p alle 4 mens armer gr som hjulvispere p jakt etter den jvla kortmappa. Da med ett. . . .litt foran nesa mi, blinker det i noe svart   -   der ligger den. Helt stille og sikkert tilfreds med ikke ha blitt forstyrra. Triumferende griper jeg tak i den og klemmer den som om det skulle vrt min bestevenn. Siste tiltak for dagen blir da og pne de sperra kortene, noe som er gjort i en hndvending n i disse tekniske tider. Jeg flyr lykkelig p butikken for handle fredagskos i lange baner. Dette m feires. Jeg smiler og lar hvermannsen benytte VIP kassen , fler jeg geners og byr gladelig p meg selv. Hele butikken merket nok mitt smittende glade humr og min positive energi. Vel fremme i kassa takka jeg nei til pose, siden jeg er blitt s miljbevisst. Innser at jeg har glemt flerbruksposen men regner med at arma mine rommer fredagskosen. Jeg drar kortet og smiler. . . . dama bak kassen smiler ikke. . . . jeg titter ned. . . . KORT AVVIST . . . . .da m vi bruke dette, sier jeg med en anelse usikkerhet i stemmen. Dama ser p meg og legger hodet p skakke. . .  KORT AVVIST. . . . Lyser det mot meg. Ken blir bare lengre og lengre og jeg blir bare varmere og varmere   -    m ring banken frr har penga skjnna du sier jeg med nesten lydls stemme. Dama i kassen er tydelig irritert og ber meg flytte varene til jeg har fiksa opp i betalingen. Hun sier det med utestemme og jeg er sikker p at alle i butikken ser rett p meg. Ansiktet mitt har ftt en anelse mrkere farge og jeg unngr blikk kontakt mens jeg fortvilt prver f kontakt med banken. Etter noe som fles som en evighet og damen i kassa velger forlate kassen s da har det ihverfall gtt en evighet, fr jeg tak i bankmannen. Jeg prver snakke stille men hver gang jeg skrur ned mitt volum sier bankmannen at jeg m snakke hyere. Svetten siler p innsiden av klrne mens ynene fyker fra punkt til punkt og hjernen arbeider p hygir. Jeg forklarer opp og ned og i mente hva som har skjedd og hvilke tiltak jeg iverksatte, og mens jeg forklarer dette til en tlmodig banksjel kommer jeg p noen. . .  flytta ikke jeg formuen p en annen konto. . .? . . Bankmanen lurer p om jeg kanskje burde hatt verge, men jeg er s lykkelig for endelig ha funnet lsningen p mitt problem at jeg velger overhre det. Jeg betaler smiler lett og fyker ut av butikken i en fart bare supermann kan ha.

S min konklusjon er at n gr jeg tilbake til mitt gamle system, siden jeg til dags dato aldri har mista mobilen min noen gang. . . 

Tudelidu folkens.

Kjendislivets bakside..Advarsel om sterke bilder som kan skape ubehag.

Som dere sikkert skjnner s blir jo jeg som kjendis bedt p ulike event og selskaper, og som kjendis m man jo velge med omhu hvilke det er hensiktsmessig dra p. Noen pner drer jeg kan benytte senere og kontakter knyttes, mens andre skaper mer hodepine enn glede. Jeg drar stor sett p alle events s lenge jeg ikke har planlagt ryddig av hus, vasking av klr, tapetsering av vegger, se maling trke eller annet forefallende arbeid jeg blir tvunget utfre nr staben min har ferie.

I helgen ble jeg da alts invitert p ikke bare en men to storsltte sammenkomster med andre kjendiser med ulik bakgrunn. Frst p agendaen var ost, kjeks og nipping til Prosecco sammen med srdeles gode venner.  Her gikk det unna bde i blmugg, gulmugg, rdmugg og andre utskte gamle oster fra verste hylle. Ofte nr man sitter snn og snakker om gamle dager, om hvem som har gjort hva, hvem som er p Tinder og hvem som ikke burde vre der er det ofte at man glemmer av hva nipping er. Godt nede i andre flaske med nipping av bubblevann og nipping av shots fr vi et helt ubeskrivelig god ide om dra ut p livet. Privatsjfr ringes og danseskoene er p. Merker enn ikke at muggost og proseccoen jobber intenst sammen for gi meg den voldsomme virkningen de mener jeg fortjener. Ute p livet blir jeg og min kjendismedsammensvoren Anin kjent med flere med ulike navn og alle like flytende som oss. Det var Mr Moule, Mr fnisfull, Mr Gt, Mr mer fnisfull, Mr Morgan, og mange flere jeg ikke husker navnet p. Noen stiftet vi et dypere bekjentskap til og andre mer flyktig. Hverken Anin eller meg selv flte p noen som helst tidspunkt at vi burde legge inn rene eller ro i land. Noe vi synes er merkelig. Vi mtte p x`er, noen bedre og noen ikke fullt s bra, vi mtte menn med koner og menn som hadde glemt at de hadde koner, menn som ville prate, menn som ville ha autografen, menn som gjerne ville ta bilder sammen med oss og menn som ville vi skulle ta bilde av dem. Alt i alt en meget hyggelig kjendiskveld. Med ett bestemte Anin seg for at n var kvelden over og vi skulle forlate med verdighet og stil. Jeg fikk kontakta privatsjfr som hentet oss. Tror egentlig hele turen gikk ganske fint og at vi kom oss trygt hjem med bde verdighet og stil   -   s feil kan man kanskje ta. Etter ha snakka med privatsjfren, fikk kjendisglansbildet mitt noen sprekker jeg umulig tror kan vre sant. Her er hva Ado, vr privatsjfr fortalte:

Jeg (Ado) henta dere (Meg og Anin) ganske s ustdig begge to. Dere kom seilende mot bilen som to luftkanoner ute av kurs. Jeg hadde ftt besk av politiet ved siden av min bil for kontrollsprsml ang min parkering i pvente av dere. Du(alts meg) begynte hisse deg opp da du fikk yne p disse to unge politimennene og skulle til starte verdens lengste diskusjon ang piratkjring. Du med fingeren hyt hever og kjeften p vidt gap mens jeg avverget et muligens ufrivillig mte med glattcella da jeg ganske hardt og kontant ba deg sette deg inn i bilen og holde kjeft. Heldigvis adld du p sekundet og vi kunne starte vr ferd hjemover. Underveis i bilturen prvde jeg starte en konversasjon men inns snart at det ikke lyktes. Du satt ganske stille med et tomt og ufokusert stivt blikk rettet fremover p veien. Jeg kunne se at munnen p et punkt hadde seget ned og at sikkel begynte dryppe p den ganske s dyre pelsjakken vi skulle dele. Anin i baksetet hadde ikke like store problemer med fokusere og startet p en heidundrende Multitaskings oppgave. Hun bde snakket, lo og klarte fokusere p veien fremover, selv om innholdet i formidlingen var noe usammenhengende og tydelig gestikulering skulle bte p de ord som manglet.

Etter ha sluppet av Anin p angitt bestemmelses sted ble det ganske s stille i bilen. Et par dype svelgelyder kunne hres og jeg ble med ett bekymret om det var liv. Jeg prvde meg p et par samtalestrofer jeg muligens kunne lykkes med, men du kvitterte kun med enstavelsesord og grynt.

Vel hjemme var jeg raskere enn deg inn og oppdaget ikke at du hadde dotte av lasset fr jeg hrte en intens fikling i nkkelboksen ved dra, noen banneord jeg ikke hadde plukket opp fr ble registrert og til slutt fikk du opp boksen. Etter fire forsk p finne nkkelhullet inns du at oppgaven var forgjeves. Men en stor glede utspant seg p trappa i det du oppdaga at dra var pen og du kunne spasere rett inn. Vel, spasere var kanskje et pyntet versjon. Du tok tilfart og formelig spant inn dra som om mannen med ljen var etter deg.  Fra inngang til bad ble det opprettet en kles sti som tydelig kunne gjenskape dine vandringer dagen etterp. Etter ca 5 sekund var du allerede oppe og langt inn i drmmeland. Jeg sjekka og oppdaga at du muligens hadde skrudd varmeovnen litt for hyt men regna med at det var fordi du frs litt. Du hadde ogs droppet tannpussen, noe som egentlig bekymret meg mer,

Dette er som sagt sitert av min privatsjfr og siden hun er ansatt av meg stoler jeg ikke helt p at dette er rett gjengivelse av kvelden, da jeg selv tror den var litt mer stilfull.

Dagen etterp derimot er mine egne opplevelser p godt og vondt. Det kan jeg skrive under p. Jeg vkna egentlig ganske tidlig i hvertfall fltes det snn. Det frste jeg kjenner er varmen, en slik tropehete og jeg er litt usikker p min plassering. Er jeg hjemme eller er jeg i sydligere strk. Jeg prver glippe p ynene og innser at jeg ikke fr de opp. Jeg kjenner angsten krype inn under dyna og er n sikker p at jeg er blitt bortfrt og noen har tatt ya mine. ynene mine sitter klistra ihop og jeg m bruke makt for dra de fra hverandre. Jeg hper at de fremdeles er der og blir rimelig letta nr jeg skimter dagslys. Jeg kjenner fremdeles ubehag og det svir nr en tanke plutselig slr meg   -   huska jeg ta av kontaktlinsene i gr? Med skjelvende fingre prver jeg lokalisere kontaktlinsa p yet men m lete ganske kraftig. Jeg gnikker og gnur p yeeple og kjenner at panikken tar meg i takt med den intense sviende flelsen av skitten finger i yet. Etter mye om og men fr jeg dratt ut djevelskapen og synet er berga. Men s starter tankevirksomheten. Den som ofte kommer dagen etter en event. Pelsen p tenna vokser i takt med tanken om det muligens ligger flere i senga enn jeg frst hadde antatt, selv om noe sier meg at pusten min nok hadde tatt livet av de. Jeg sker som en halvblind og klapper iherdig p motsatt side av senga. Det er da jeg oppdager det. Kjenner at fingrene mine treffer noe mykt og varmt. Jeg stivner av skrekk og trr ikke lee p en finger. Ble kvelden morsommere enn jeg frst hadde trodd? Jeg tar mot til meg og river opp dyna med en siste kraftanstrengelse. Jeg kan ikke beskrive den lettelsen jeg kjenner nr jeg oppdager at det er Edgard som har sneket seg inn et ubevoktet yeblikk og ligger der med tydelig irritert mine fordi jeg forstyrra nattesvnen hans. Krise avverget og jeg kan igjen konsentrere meg om kjenne etter hvor det gjr mest vondt i kroppen. P skjelvende ben klarer jeg stable meg ned i neste etasje. Kroppen skriker etter veske og hodet mitt et i ferd med eksplodere. Jeg klarer s vidt f karret meg inn p badet og der   -    innhyllet i en voldsom varm badekpe finner jeg trst hos frken porselen. Der blir jeg liggende gulpe til kroppen min ikke vil mer og jeg kravler inn p soffan for d der. Happy og Candy har merket at matmor er i ferd med avg, s de holder seg p betryggende avstand, vurderer smittefaren og ser p meg med triste store yne. Jeg er for utmattet til reagere og glipper frem og tilbake inn i en dsighet der drmmer og virkelighet gr hnd i hnd. Jeg ser en tunell og lurer p om jeg tr vandre gjennom. Kan skimte et skarpt men vennlig lys i enden og fr en flelse av ro i kroppen. Kom hit roper lyset til meg og jeg blir fristet til ta prvende skritt mot lyset. Kom bare du kom, synger det s vakkert fra det varme lyset. Jeg kjenner at jeg svever. Svever mot det varme lyset, endelig skal jeg f ro, endelig skal jeg f kjenne varme og stillhet. S med ett blir jeg rykket tilbake, bort fra det varme lyset, bort fra herligheten som ventet meg. KOR DET GR, kommer det hardt og med utestemme fra noen jeg s meget godt kjenner. Jeg glipper p ynene og ser min privatsjfr Ado titte bekymret men ndels ned p meg. Du vet at du lukta bryggeri?  kommer det spydig fra bedreviteren. Jeg innser at jeg blir ndt lide meg gjennom dette og at sjansen for at jeg overlever er tilstede. To paracet, tre slurker cola Ziro, fire slagna ostepop og en mengde med svn senere blir jeg ndt til gjre et forsk p fungere.

prver  se om filter kan berge dagen...

Min mamma har ogs ftt nyss i at jeg er dden nr og er oppriktig bekymret. Takk gud for forstelsesfulle mdre.

Happy og Candy er ikke like forstelsesfull og vil gjerne dra matmor ut p en luftetur. Jeg tenker dette er sikkert akkurat hva kroppen min trenger. Vi gr vr faste runde og jeg innser at dette var nok en god ide, helt til H&C bestemmer seg for kvitte seg med det de har i tarmene opptil flere ganger p vr runde.

Jeg er nye med plukke opp etter mine hunder, men denne dagen hadde jeg nok valgt la vre. Hvis det ikke hadde vrt for at H &C absolutt mtte drite der det var folk tilstede. Jeg kjenner at jeg banner inni meg og finner frem bsjeposene som bestandig henger p bndet. Det blir bare bedre og bedre i det jeg innser at Dnnis har byttet ut de svarte diskre posene med hvite nesten gjennomsiktige poser med ste sm poteavtrykk p. Ikke nok med at jeg m lete blant gress og str etter en avfring jeg helt klart kjenner lukta av men ikke ser, jeg m ogs bre den med meg hjem i en gjennomsiktig pose. Godt synlig henger den der og dingler. Jeg gulper og mannen som skifter dekk tror nok at jeg muligens har smakt p dritten slik jeg oppfrer meg, men jeg er bare innstilt p overleve. Fire ganger med samme prosedyre, med samme tilskuermasse drar jeg mine sm i bndet og hper at vi rekker hjem fr jeg spyr.

Vel hjemme venter sofa og stabilt sideleie frem til neste fest. Om snn ca 2 timer   -    Det er her jeg tar et veldig klokt valg, slike valg som man som kjendis ofte str ovenfor. Jeg velger KJRE p event`n i kveld. Jeg trenger ikke sminke meg for sminka fra i gr sitter som sprikra i trynet mitt, klrne ligger klar og jeg stuper i bilen. Er enn litt usikker p om bilkjring er det beste, men tar sjansen. Fremme p festen innser jeg at jeg muligens var litt hurtig i pkledningen da de andre bemerker mitt nydelige sko valg som helt klart str i stil med jakka.

Jeg innser at dette ikke er min dag og ber vertinnen av nystolfest om arrangere ny sammenkomst ved en senere anledning. Hun ppeker da at jeg burde vre klar over alderens innvirkning angende todagers, men jeg tror heller jeg m hjem for avklare og sette meg inn i begrepet nippe. S kommer en tanke jeg ikke har tenkt p, men som helt klart m vre rsak til mine lidelser. Tanken om sabotasjen. Hva om jeg er blitt utsatt for et kjendisattentat, hva om noen har putta noe i bobblene? Tankene er mange, og jeg sliter med tro at mine nrmeste kunne ha gjort det   -    men kan det vre slik   -   kan det vre slik at venner egentlig ikke er venner. Er det Yrg, nirtak-nna, Monsen eller Amundsen, kan det vre de to ukjente groupiene som kom senere p kvelden? kan det vre Mr Moule? Teoriene svirrer i et nok s delagt kjendissinn

-Kanskje det blir lenge til neste event.

#glajegoverlever #kjendisfest #kjendislivetsbakside #todagers #event #exonthebeachmamma #ingenfestutenvest #mugg #kjeks #nipping #komplott #attentat #konspirasjon 

Slanking p Utpust.

En dag. . . . . . . . .

Til alle dere som heiet p meg, ville at jeg skulle lykkes, hadde sett at et par kilo forsvant fra hekken min eller generelt bare ville ha noe se en mulig progresjon p   -   Beklager mtte la dere vente.

Slankekuren min fikk en br stopp og jeg er s UTROLIG lei meg for at jeg mtte avbryte nr jeg ikke hadde kommet halvveis engang. Men snn er det da alts. Jeg fikk et annet problem som jeg mtte hanskes med frst. Happy som er min spanske seorita mtte til dyrlegen. Lang historie kort, hun fikk beskjed fra sin lege om at livvidden var i overkant stor. Og siden huset mitt ikke har plass til to divaer p slanker`n, s mtte dessverre jeg vike for Happy. S n skal Happy p slanker`n, og jeg regner med hun er like begeistret som jeg var.

Dette med slanking er ikke helt min greie, og jeg har liksom aldri i min ungdom behvd tenke p det. Velsignet med hy forbrenning vil noen kalle det. Jeg spilla fotball og var med venner. Husker jo selvflgelig at det var ting jeg flte jeg mangla, som for eksempel store pupper men jeg regna med at de skulle vre p plass til jeg var fylt 18 r. Det sa i hvert fall Mariann storesstera til venninna mi. Broren min derimot pleide ofte si Hadde det ikke vrt frr nasen din Cecilie, s hadde vi neppe sett att frem p d. Jeg lo og hpa at armene hans skulle krympe samtidig som han fikk en intens kle i rva.

Presset var nok der nr jeg var ung men vi hadde liksom ikke de store mulighetene til fikse p greiene. Vi stjal indiske pudderkuler som virkelig fikk deg til se indisk ut, vi tjuvlnte selvbruningskremen fra storesstre som fikk oss til lyse selv i mrket. Vi spraya hr til vrs, tuperte og tok permanent   -    gjerne hos lrling slik at prisen ble billig og krllene i minste laget.  Vi bleika og farga hret i ulike nyanser fra Orange til blbrlilla. Bl maskara var p moten og hvite lepper. Husker pappa en gang tok pulsen p meg da han var sikkert p at jeg var dau. Vi hadde ikke contouring og highlights, men satte opp panneluggen i ulike ananas lignende kreasjoner.

Som mamma til to jenter blir jeg skremt over mulighetene de tilbys allerede p et ungt niv. Frst kanskje det harmlse som vippe extension, hair extension akryl og gel negler, for deretter sette seg inn i et hav av ulik sminke med ulike effekter alt etter hva man nsker fremheve eller bli kvitt. Men s er det de mer kosmetiske inngrepene jeg er redd tar helt av. Fillers i lepper kinn hake og Botox i rynker. Jeg vet sikkert ikke halvparten av alt som tilbys de unge, men jeg ser i hvert fall p mine to at de studerer seg selv med et veldig kritisk blikk. Litt for kritisk. N er jo jeg mammaen og synes jo de er det vakreste som finns p denne jord, og mener de aldeles ikke trenger fikse p hverken hake, nese, lepper eller annet. Jeg er ikke imot fikse p utseende og hver og en fr ta sine valg, men mitt inntrykk er at mange fikser p ting de egentlig ikke trenger. Fikser p ting bare fordi det er in. In med store lepper in med smal midje stor rumpe osv osv.

Frste gang Rikke kom hjem med fyll i leppene kjente jeg at jeg ble veldig trist. Trist for at hun ikke selv s hvor vakker hun var uten. Trist for at noe eller noen hadde ftt henne til tenke at hun trengte det. Jeg hadde hpa at hun skulle slutte der, men den gang ei. Hun er jo voksen og tar sine egne valg, men hun vet hvor mye jeg frykter slike korreksjoner. Ene og alene fordi jeg mener hun ikke trenger dem og at jeg er redd for at hun skal bli avhengig. Ikke klare se nr hun m stoppe opp. Ikke bry seg om hva hun putter i kroppen.

 S n har hun fylt p i bde kinn og hake mens hun samtidig fr behandlinger for fjerne fett fra kroppen. Jeg kan ikke nok ikke fatte at hun velger frivillig utsette seg for slik smerte eller uvisshet om hvordan det kommer til bli. Men p den andre siden s sitter jeg full av tatoveringer og gladelig bestiller ny time for kroppskunst. For noen vil det vre utenkelig, usmakelig og helt vanvidd delegge kroppen p den mten. N skal jeg ikke sidestille hverken det ene eller det andre, poenget mitt er at jeg kan ikke dmme hva andre velger gjre. Jeg har selv sitter og sett p haka mi, p kinnene, lepper og hr. Blitt mer kritisk og vurdert legge meg under nla. Men jeg er livredd for se ut som en godt voksen kattepus, ei som er konstant overgitt, miste evnen til smile eller falle sammen nr rene gr (og dette baserer jeg p sikkert manglende kunnskap om de ulike metodene og eventuelle ulemper som kan medfre). S jeg velger avst..ihvertfall inntil videre. S fr jeg heller ske etter den evige ungdomskilden uten nler.

Hvis jeg kunne spolt tilbake tiden til da jeg var ung har jeg egentlig bare et nske. Jeg skulle nske at jeg satte mer pris p meg selv, var mer fornyd med min kropp. Flat mage uten muffinstillegg   -slank rygg uten sidehndtak, faste armer med et snev av muskler uten grevinnevedheng, slett fin hud stram som et trommeskinn uten en antydning til rynke, ei rompe som spratt lekent sammen med resten av kroppen   -   men jeg tok det som en selvflge da, og unge n tar det sikkert som en selvflge n ogs. Skulle bare nska jeg satte mer pris p det   -   da.

S da sitter jeg her i mitt 43 r gamle skinn med skavanker som jeg tror er sjarmerende og rynker jeg mener er et tegn p visdom. Jeg har tigerstriper p lr og rompe, yelokk som sakte men sikkert siger over synsfeltet, lange tannhalser og hr som mister spenst. Jeg har trre hender med aldersflekker, pigmentflekker og mulighet til bart om jeg sparer. Jeg har underkropp som ikke matcher med overkropp, ikke timeglassfigur men svampebob figur, jeg har poser under ya, rundt ankler og knr for ikke snakke om ved ra. Porene er blitt strre s sminken detter nedi, vippene har krympa til minimal lengde og nesehr m trimmes. To ganske kraftige hr danner allianse p haka og truer med anlegge skjegg, mens det tredje har sltt rot i kanten p brystvorta. Puppene rulles inn i en Bh like polstret som en skuddsikker vest og navlen har jeg sluttet lete etter. Stringtruse er ikke like flatterende da jeg ser mer ut som en juleskinke fr press.  Jeg har bde rompemuskler og magemuskler men de er godt gjemt under lag p lag med velbehag, trne dere   -   de er de eneste som ikke har forandra seg stort. Jeg ser p meg selv der jeg str i brrva foran speilet, tatovert p en blmandag og jeg tenker   -   dven frr ei lekker rype!

S selv om kroppen forandrer seg p godt og vondt har jeg bare en ting si. Det sitter mellom ra. En person med troen p seg selv uavhengig av kilo alder mangler eller skavanker er vakker. Det synes. Hver dag burde vi se oss i speilet og rope hyt til oss selv   -   fy faen du e nydelig   -    du kan rope p andre dialekter ogs

s kanskje en dag. . . . . . . behver vi ikke nler,piller,kremer eller andre metoder for fle oss flotte. Den dagen kommer ikke med ra, men med tankene.

Kanskje en dag er det nok vre bare meghele meg.

Her skulle jeg selvflgelig hatt et ekte nakenbilde av meg selv, men siden jeg er s sjenert fr dere nye dere med en akt tegning.

-Til vi sees-

#nkkelmerket #kroppertopp #mangfold #levlivet #kjendismamma #exonthebeachmamma #bythewaysingel

Den lange Kuren

Det finnes ingen snarvei? Gjr det vell?

Hvis du blir lei av les, s legg gjerne inn en pause med litt snacks...

 

Etter en god natts svn er det deilig vkne opplagt og snfrisk til en ny dag. Hvem i all verden er det jeg prver lure. Jeg kan ikke huske sist jeg vkna opplagt og snfrisk, ei heller at det noen gang har vrt deilig vkne opp til vekkerklokkas grusomme alarm. Nei dette var en morgen slik som de aller fleste morgener i mitt voksne liv har utspilt seg. Klokka ringer og jeg sverga at jeg nettopp hadde satt den p. Kunne ikke ha sovet mer enn 10 minutter max. Trr i kjeften med verdens strste gnuknute i bakhodet og kjeks smuler klistra til lret, som det pleier gjre nr man spiser i senga, klarer jeg stable meg snn noenlunde p bena. I det jeg rsker tak i snora som holder den lystette rullegardinen nede innser jeg at jeg muligens er like sterk som Pippi p morgenkvisten. Hele dritten lsner fra festene og tar tilfart fra vinduet og smeller meg rundt ra med en kraft jeg er sikker p kom fra han tykje sjl. Jeg banner p ekte nordnorsk vis og selv de halvdde fluene i vinduskarmen stivner av skrekk og spiller dd.

Orker ikke leke byggmester Bob n, og finner det frste jeg fr tak i, surrer det rundt kjendiskroppen og vakler ned en trapp bygd i det herrens rhundre netten hundre og frti ni. P vei se jeg ikke Bodil som sover s bedagelig i trappa og trkker henne p halen. Hun kvitterer med sette hyre pote, som inneholder fem ganske skarpe ddsredskaper rett i skinnleggen min. En ny kraftsalve kommer som hagl i rva p ei rype og Bodil rmmer stedet.

Vel fremme ved destinasjonen konstaterer jeg at speilbildet helt klart ogs reflekterer det jeg fler inni meg. Helt Rva. Slukkret over manglende morgenspenst og med sekker s store som Svartisen under ya bruker jeg siste rest av verdighet til karre meg i dusjen. Der inne trkka jeg selvflgelig p en engangshvel strategisk plassert av en tenring for skade en potensiell uskyldig dusjer og n renner begeret over. Ut fra kabinettet hagler det hvler tomme Shampo flasker og en tannbrste jeg er usikker p bruksomrdet til. Jeg fyker rundt som en illsint russer og sjamponerer hret litt vel mange ganger, bruker litt vel mye spe og glemmer selvflgelig balsam.

Men det funker. En dusj kan gjre underverker og jeg innser at en ny Cecilie trer ut av kjendiskabinettet. Jeg fikser og doller, sminker og skroller, bruker det jeg har og synes selv resultatet er straks bedre enn utgangspunktet. N skal bare magen fylles og deretter p jobb. Mitt gode humr begynner stige i takt med besluttsomheten i det jeg nr kjleskapet. Der fr jeg ye p en lapp 

 -   en ganske stor lapp   

-   HUSK SLANKEKUR!!  Farsken sier Fr Fluffy! Jeg kjenner at jeg muligens vurderer flytte oppstarts dag til neste mandag, humret er sikkert er mye bedre da. En indre kamp jeg er sikker p er synlig for andre utspiller seg p kjkkenet. Jeg er sikker p at denne kampen er tapt men den tynne lille dama inni meg skriker etter f komme ut og jeg bestemmer meg for fortsette kuren.

N skal det sies at jeg anser meg selv for vre en rimelig sta kvinne. Ei snn som mange ganger holder ut der andre ville ha gitt tapt, ei som har stor motstandskraft og klarer st imot presset, ei som bestandig fullfrer, risiko vurderer og aldri begir seg inn p prosjekter hun ikke kan hndtere. Mine venner ville nok jubla over mtt denne dama, da de mest sannsynlig mener at dette ikke er meg. Jeg derimot liker lure meg selv og velger tro at jeg er denne fantastiske mlbevisste dama.

Allerede p jobb og godt i gang meg tredje brdskive til frokost innser jeg at jeg har glemt av hele slankekuren. Skulle jo spise knekkebrd   -    underveis i dagen blir det heller ikke bedre, da jeg faller for fristelsen og kjper en brus og en sjokolade i lunsjen.

Farsken, den kiosken vi har p jobb. Himmelrike og helvete i samme skap. Vi har mte p jobben s middagen slyfes og i mitt stille sinn tenker jeg at det var da enda godt. S kan jeg ha god samvittighet for brusen og sjokoladen i hvert fall. Det blir ikke bedre nr jeg kommer hjem og blodsukkeret er rimelig lavt,  jeg sker etter mat som en utsulta hauk og heldigvis har Oda lagt en stor kjekspakke p benken som skriker PNE M!!!. Lydig adlyder jeg og innser vel egentlig at slankinga denne dagen har til n vrt svrt lite vellykka.

Litt slukret tilbringer jeg resten av kvelden i sofaen med ostepop som min bestevenn. Jeg trster meg med at i morgen er en ny dag og det er egentlig da slankekuren skulle ha starta. Siden jeg har lest en plass at starte en slankekur p Mandager ikke er spesielt vellykket. Det gir drlige odds og sjansen for mislykkes er stor. Greit ikke kludre til slik statistikk tenker jeg bestemt og tar en titt i kjleskapet etter sunne alternativ.

Regner med Rmme gr under kategorien sunn mat .....

Neste morgen er en bedre dag og jeg har slankingen friskt i minne. Kjenner at magen min ogs husker den og gjerne vil ha repetisjon fra dagen i forveien. Men den gang ei. Knekkebrd skyter fart ned i en normalt knusktrr hals og jeg unngr s vidt f knekkebrdsmuler ned i lungene. Noe jeg tror er livsfarlig. Jeg skyller jeg ned med et bitte bitte lite glass brus uten sukker selvflgelig. Jeg klarer holde en ganske stram linje frem til lunsjtider da NOEN hadde bestemt seg for ta med kake denne dagen. Veldig veldig hjelpsomt tenker jeg, veldig veldig bra tenker Fr Fluffy. Jeg prver frst unng blikk kontakt med kaka der hun ligger fristende p benken. Jeg har hrt at blikk kontakt kan vre fatalt. Det gr bra inntil den ene etter den andre skryter av den fantastiske kaka og jeg i et tiendedels sekund mister fokus   -    Jeg stirrer p kaka med frden skummende rundt kjeften og innser at jeg er fortapt.

To stykker senere rsker jeg liv i min stahet og unngr blikk kontakt med kaka resten av dagen. N skal det sies at det ogs var kake p pauserommet, og siden jeg hadde syndet tidligere kunne jeg jo synde litt til.  P vei hjem stopper jeg innom butikken for handle litt sunn og nringsrik middag. Pgangsmotet er igjen fylt opp til randen etter verdens strste peptalk med meg selv i bilen. En skyllebtte jeg ikke nsker noen oppleve, og samvittigheten fikk seg et kraftig kakk. Men n var jeg alts fit for fight   -   ikke fit, kanskje mer fat.

De fleste kjendisene har jeg inntrykk av spiser mye salat og jeg hadde derfor bestemt meg for at det skulle vre dagens nringsrike middagsrett. Gress har aldri vrt en favoritt hos denne dama s jeg bestemte meg for en Kyllingsalat. Kunne jo alltids ta litt mer kylling i enn anbefalt. Mens jeg gikk der i frukt og grnt avdelingen og plukka, tomater s lekre og rde, agurk s grnn og lang. Luket med meg lk, chili, ulike salatblader, salathoder, paprika og selleri. Jeg lener meg over for fiske frem to nydelig perfekt modne avokadoer da jeg hrer et svakt pssst!  Jeg snur meg og lurer p om det er paparazzi jeg hrer.

Da, fr jeg ye p dem. De ligger der s perfekt p rad, skinnende runde og helt uimotstelige. Vakre smultringer med knall hvit glasur. Et perledryss av kakestrssel ligger lett og ledig over hver enkelt. Noen har farget strssel, andre har sjokoladestrssel. Felles for de alle er at de smiler. De hvisker og tisker, smekker og lurer. De samarbeider og jeg kan se at de vil bli med. Ta oss med, synger de i kor med silkemyke stemmer. Ta oss bort herfra sukker de trist. Jeg har ikke hjerte til forlate dem. Kan ikke svikte disse sm men akk s fyldige sm rakkarne. Jeg forklarer p en hensynsfull og pedagogisk mte at jeg kan ikke redde alle, og bare to kan f vre med meg hjem men at jeg kan komme tilbake en annen dag og redde flere. Lett om hjerte med en flelse av  ha reddet noen suser jeg p samvittighets toget hjem. Jeg innser ikke at jeg har blitt lurt fr senere p kvelden. Da er siste rest av besluttsomhet i ferd med forsvinne og jeg planlegger et hurtig fluktforsk bort fra slankekuren og dens grep. Men som alle andre kjendiser vil jo ogs jeg lykkes i noe, s jeg biter tenna sammen. Mitt siste forsk blir pulveret som str p benken. Det skal gi den puffen man av og til trenger, dette skal gi energi og srt tiltrengt mot. Mulig det er her min redning ligger. To strkne skjeer for effekt blandes ut i en liten kopp med vann. Dette skal bli greier tenker jeg idet jeg svelger blandinga og overser den lett prikkede flelsen jeg fr i halsen.

Jeg merker lite i begynnelsen og sitter tlmodig og venter. Jeg venter og venter. Urolig rusler jeg rundt i stua og strener tilfeldigvis fordi speilet i gangen. Det er da jeg ser det   -    Et ansikt som umulig kan vre friskt eller mitt. Huden har en farge tilnrmet plommene i Hardanger og den kjennes fire nummer for liten. Deretter kommer en ubeskrivelig varme som sprer seg i hele ansiktet. Trangen til kjle ned blir for stor. Jeg hiver meg rundt og fikser vaskekluter med iskaldt vann. Legger over, men det hjelper lite. Jeg sker rundt i huset etter kalde gjenstander som muligens kan hjelpe, legger p lysestaker av jern, blomsterpotter med glaserte kalde overflater, jeg springer ut p verandaen i hp om at utetemperaturen skal kjle ned det brennhete ansiktet mitt. Ingenting hjelper. Jeg vurderer skrelle av meg huden men innser at det nok ikke er beste utvei. Jeg blir desperat og er p randen til galskap da jeg fr ye p   - Fryseren!!!

Der er det kaldt, og jeg tar rennefart og plasserer det gloheite trynet mitt s nrt kulden jeg kommer. Jeg vkner til liv nr de frosne ertene er ferdigtint og fryseskapet selv har startet det den trodde var avtining. Jeg innser her jeg ligger   -   p ferdigtinte erter og bacon fra sist lutefisklag. Mulig denne slankekuren ikke virker. Mulig jeg m erkjenne at slanking ikke er noe for meg   -   siden det enn er 27 dager igjen av kuren. . . . . . 

#slanking #sommerkropp2023 #pines #erdetverddet #FrFluffy #livetsomkjendis #kjendismamma #exonthebeachmamma #ikvelderdetsanneligexonthebeachgitt

 

Den indre kampen....

Som de fleste andre kjendiser blir ogs jeg utsatt for et voldsomt press angende mitt vakre ytre. De sier man legger p seg 10 kilo nr man er p TV, men jeg kan fortelle dere at man ogs legger p seg bare ved vre avbildet i avisa. Frste gangen jeg ble avbilda s jeg kilo jeg p en eller annen mte hadde fortrengt langt bort. All publisering i media egentlig, ser ut til bringe med seg noen gram og kilo hist og her. Som den kjendisen jeg er og med alle mine publiseringer i media kan dere tenke dere hvor kiloene bare raser p i en fart hinsides all fornuft.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere damer, men for meg har ordene en pvirkningskraft. Det andre sier til meg tar jeg til meg og plasserer det p plasser jeg strengt tatt kanskje ikke skulle hatt det. Her om dagen sier min gode venninne Nina ; Cecilie, syns du e blitt slankere i det siste. Og det er her kroppen min mistolker disse ordene. Eller hun litt Fluffy dama p venstre skulder.  Disse ordene som egentlig skulle ftt kroppen min til feire danse jenka og tatt tilfart inn i dette passer du nr du blir slankere seksjonen i klesskapet. Men nei da   -    Denne kroppen velger tolke disse ordene som fare. N str det om liv. Dette er krise hjelp deg selv og helst i gr. S da slr kroppen over p autopilot, tar kontroll over en hjerne som for tiden er ute av drift og loser den trygt ned til nrmeste kolonialforretning. Der setter vi fart og strener ganske fort fordi frukt og grnt avdelingen og rett bort til sjokoladen som ligger pent og pyntelig dandert p hver sin plass. Stratos med sin vakre kongeble farge, peanttkuben med sin nydelige orange hstfarge, smil med sin lekre runde form, sport lunsj som oser av sunnhet og velvre,  Bounty med sin myke kokos smak med 3 sjokolader i en, alts mye mer for penga. Eller hva med de store rakkarne som ligger og frister med ntter, uten ntter, med luft uten luft, med kjeks, puffet ris eller knasende sm karamellbiter som suger seg fast i de allerede utslitte 6 rs jeksla. En hel verden av valg. Jeg blir stende sikle som en hund i lpetid. Kjeven min synker flere hakk for hver gang jeg snur meg og fester blikket p en ny liten herlighet. Jeg blir varm om hjertet og kroppen slapper av. Merker ikke at folk begynner g omvei rundt min seksjon. Med en litt lett knekk i bena og et slret blikk klarer jeg f karret til meg litt verdighet og jeg ender opp med en Bounty, en Toppris og en Cola Zero for fukte strupen med. N skal vi feire hyler frken Fluffy p venstre skulder. Feir at du er blitt tynn jenta mi!!!!!    

Sjokoladene fr den re dyttes inn i det ventende gapet nesten fr vi nr bilen. Kjenner faktisk at jeg begynner kjrtegne dem, snakke lavt til dem og forsikre dem om at snart skal alt bli bra. Snart skal de ofres til Fr Tynna p hyre skulder. Som en liten ofring der vi glemte sprre Fr Tynna om hun ville ha den   -    Slik er det kroppen og hjernen min samarbeider hver eneste gang noen sier noe til Fr Tynna. Selve ofringen er over p veldig kort tid og Fr Fluffy er fornyd med dagens innsats for landet. Fr Tynna fler seg nok litt overrumplet og kvitterer med lage kvalme for bde meg og Fr Fluffy.

 

N har det seg slik at jeg aldri har mttet g p slike slankekurer jeg hrer andre kjendiser snakke om fordi jeg har vrt velsigna med genene fra min biologiske far som var 2 meter hy og 42 kilo. Her snakker vi hy forbrenning. Kall det gjerne en velsignelse eller bare livet som jeg valgte kalle det i ca 30 r. Det er nemlig noe som skjer med kroppen etter fylte 30 r. Det er liksom som om ostepoppen plutselig legger seg p steder den fr aldri har   -   det dukker opp utoverkurver som jeg frst trodde oppstod p grunn av trykk eller sovestilling, men ble snart klar over at de hadde kommet for bli. Permanente som mamma kalte dem   -   jeg var jo helt sikker p at det var noe man hadde i hret og ikke p kroppen. S fylte jeg 40 og forbrenninga stoppa opp. Jeg begynte n f samlinger rundt anklene, rene og bak knehaser.  Men n har jeg tenkt ta et oppgjr med alderstillegg. Jeg higer etter f enda strre innpass i en kjendisverdens univers, der vi som blir tynne fr leve det gode liv. Kom over en slik kur som lover meg sylfidekropp p 1 mnd. Jeg gleder meg. Rekker akkurat stupe inn i den letrange kjolen jeg kjpte p min 16 rsdag i det slvguttene hyler julen inn.......

 

-let the game begin-

To be continued!

#slanking #julefin #tynndamasomvilut #exonthebeachmamma #kjendislivet #medaljensbakside #press #kroppenmin

Kjendisbarna

Livet er ingen dans p roser, ihverfall ikke om du er kjendiskatt.

Jeg er jo godt vant i rollen min som kjendis, men jeg kan jo ha forstelsen for at det ikke alltid er like lett for andre medkjendiser i huset leve opp til kjendisstatusen de har ftt tredd ned over rene. Edgard og Bodil er et klassisk eksempel p dette og har enn ikke helt klart integrere kjendislivet i sin hverdag.

Edgard #hjerte

Bodil #hjerte

Jeg startet jo ganske tidlig venne dem til et liv i sus og dus. Fant fort ut at Prosecco ikke var favoritten, ei heller dyr rosevin, men kaviar derimot gikk ned p hykant. Kavli som tydeligvis er den dyreste p markedet ble servert titt og ofte. Selv om jeg er kjendis nsker jeg jo selvflgelig at min familie skal f et variert kosthold og ikke bare leve p kaviar og dyre drikker.

Jeg investerte derfor i et meget dyrt fr p min lokale matvarebutikk for hvermannsen. Tidligere har jeg trla rundt p ulike dyreforetninger spesialisert p ulike matmerker i jakten p hva Edgard og Bodil syntes var prima vare. De spiser jo ganske masse, egentlig litt for mye til bare leve sus og dus livet p sofaen med Netflix og kaviaren da. Med kvalitetsmat i skapet og velfylte skler av skinnende rosegull skulle livet til Bodil og Edgard n nye hyder.

Dyre vaner trenger av og til litt tilvenning for hvermannsenkatter ogs. Allerede frste dag begynte tegnene p ufriviliig ptvang av luksus melde seg. Det var frst et lite hrstikk i matskla. S fint dandert. Jeg var da sikker p at jeg hadde trent Bodil og Edgard til delta i fellesskapet nr det kom til rydding. Stolt som en hne klappa jeg dem begge p hodet, lagde koselyder og kldde dem lenge under haka. Faktisk s lenge at Edgard begynte sikle. Videre dukket det opp ulike ting som en sokk, en liten dusk fra en nkkelring, trusa mi, og ulike lsgjenstander som ofte flyter litt nr hushjelpa reiser p ferie. Som er en helt annen sak.

Likevel fortsatte kjendisglansen skygge til i min hverdag. Bodil og Edgard forsynte seg grdig av sklene og hushjelpen min,( nr hun endelig kom hjem fra den lange ferien p 1 uke) mtte til stadighet fylle opp. S etter hvert merket jeg at noe skjedde. Det var liksom som om Bodil prvde si meg noe.  Hun s p meg med store forskremte yne, strk seg inntil benet mittlitt hardere enn vanlig. Edgard begynte ogs oppfre seg litt mer merkelig, selv om den katta bestandig har vrt litt snl   -    ikke helt A4 for si det snn. Han hoppa til stadighet opp p fanget nr vi satt p privaten, sperra veien for Tv`n p tv kveldene vre og jobbing p Pc ble et mareritt. Edgard snodde sin lange kropp, faktisk s tror jeg han er lengre enn andre p hans alder   -   han snodde den p en slik merkelig mte fremfor Pcn at det ble umulig ikke bli berrt. Han fikk ogs en lei tendens til skalle hodet sitt mot ansiktet til den som var s uheldig vre i rett hyde. S med kjeften full av pels fikk ordtaket med pels p tenna, en ny betydning.

Midt i denne ny ervervede kjendistilvrelsen oppdaget jeg ogs at noen i huset hadde fryktelig vansker med vannlatingen. Her spesielt under stekeovnen min. Der har jeg en liten glippe av et tidligere oppussingsprosjekt som skulle vrt tetta. Hadde liksom ikke vrt et problem fr n. N opplevde jeg at vi til stadighet trkka oss vte ogs innendrs. Jeg kjefta og small og hadde ingen aning om hvem som dreiv pissa p kjkkenet hele tiden. Lettere irritert og rimelig vt p bena bestemte jeg meg for leke Nancy Drew. Jeg skulle installere kameraovervking p kjkkenet. Synderen skulle tas. Kamera ble rigget opp og vi fortsatte vr lrdagskveld med god mat og godt selskap. Hadde nemlig besk av min X from the past som laga mat til oss. Han er en rimelig god kokk og jeg er rimelig glad i mat. En vinn vinn situasjon. Vi kaller han Mr.Gad.  Mr Gad ser p meg og lurer jo selvflgelig p om jeg er rett nagla og med en bekymret mine spr meg om jeg er har hatt det kamera lenge i mitt hus. Jeg rigger til og siden det er lrdagskveld glemmer jeg av hele kameraet og vi fortsetter kvelden med brettspill. Vi trenger pfyll av raske karbohydrater og Mr Gad henter selvflgelig forsyninger fra kjkkenet. Det er bestandig mye lyd i Mr Gad og han nynner fornyd i det han tussler inn p kjkkenet. Vi venter p forsyninger og kjenner vi blir litt utlmodige nr det etter det som fles som en halv time, men som sikkert ikke er mer enn 30 sekund   -    hrer noen lyder fra kjkkenet. Det hres ut som om det kommer fra strupen til et dyr. Et ganske stort dyr. Et sint dyr. En knurring som sakte men sikkert gr over til mer fresing. Etter fresingen kommer det lyder jeg ikke helt vet hva er men det hres ut som om noen brekker seg. Hres ut som en mage som ikke har tlt noe, eller som i avsky tmmer seg uten noen som helst forvarsel. Da   -   ganske fast, bestemt og irritert hrer vi fra kjkkenet.

trur du kan se p den filmen nu!!! Film? Hodet mitt jobber p spreng egentlig ganske forslva av god mat og drikke.

Skal vi se film? Men vi spella jo her, roper jeg tilbake   -   litt oppgitt over retningsskifte her.

Du kan kom sjekk den hlvettes filmen din, frr noen har pessa p kjkkenet hyler Mr Gad en smule irritert over mitt manglende engasjement.

Korsn vet du det? kommer det kjapt fra meg, kanskje litt for kjapt innser jeg da Mr Gad n er p randen til dirre av irritasjon.

Frdi str i det frr hlvette!!

Mr Gad har oppdaget synderen, men har mttet betale prisen. Jeg hviner av fryd og manglende medflelse, stuper inn p kjkkenet og unngr akkurat havne i samme situasjon som Mr Gad. Jeg hiver meg over PC for avdekke synderen. Synderen som i dagevis har pissa p kjkkenet uten drlig samvittighet. Synderen som endelig skal bli avslrt. Etter en evighet med stirring p en ovn fltes det befriende nr endelig et lite kattehode dukket opp p skjermen. Bodil!! Hun sniker seg inn p kjkkenet, stopper opp for sjekke om kysten er klarnesten s jeg kan se at hun stirrer inn i kameraet og nesten helt ubemerket blunker med det ene yet. Men jeg ser det ser at hun trekker p smilebndet og gjr seg klar. Hun sniker seg inn under oven og etter noe som virker som en evighet, men som sikkert bare er 30 sekunder dukker hun frem. Hun skynder seg ut p stua, der vi sitter intetanende og spiller brettspill i godt lag.


video-1538658029

Det er n i dette yeblikket at jeg legger en slagplan p hvordan jeg skal bekjempe Bodil. For Bodil m vre den staeste katta jeg kjenner og jeg vet at hun ikke vil gi seg uten kamp. Jeg gr til verks og tmmer skap og skuffer for vpen. Skal jeg legge musefelle, spiker, tegnestifter der   -   nei, farlig for sm kattepoter. Jeg er jo forbanna fordi Bodil ikke respekterer do reglene her i huset, men jeg vil jo ikke henne noe vondt. Ikke veldig vondt da. Kanskje bare litt vondt. At det svei litt nr hun planta stjerten ned for pisse hadde vrt innenfor rimelighetens grenser. Til slutt blir jeg enig med meg selv. Jeg plasserer skler med eddik som jeg hper hun planter rva si ned i skjrer sitroner opp som jeg hper svir i stjerten slik at lysten p plante hekken under ovnen blir fravrende.  Jeg er fornyd med hevnen min og vender tilbake til livet igjen. Det tar ikke lange tiden fr jeg oppdager at hevnen min var st. Det virka. Ingen pissing p gulvet og vi kan fortsette leve i harmoni. Jeg begynner slappe av, siger inn i en vaktls tilstand som ikke krever noe energi. Tror at vi har lst problemet og er egentlig ganske s tilfreds med meg selv. Helt til   -    jeg kommer hjem fra jobb en dag. Som vanlig strener jeg inn p kjkkenet for sette i gang med dagens fringskt. Og der   -   mot meg   -   i den fine blanke rosegullsklen ligger det noe jeg ikke drar kjensel p   -   ihverfall ikke snn med en gang.  Fr jeg gr nrmere   -   kommer ganske nrt fr jeg ser fire pinner som peker rett til vrs. En lang hale som ligger fint dandert mellom matkulene. Jeg byer meg nrmere, selvflgelig fordi jeg er fryktelig nrsynt og sikkert skulle vrt til optikeren p oppflgingskontroll for lenge siden   -   s nrt byer jeg meg   -   at jeg ser to fryktelig lange, gule og kvasse tenner stikke ut av en nesten helt lukket munn. Det er nesten s jeg kan kjenne hvilken tannkrem det er brukt, eller hva som ble spist til frokost. Jeg skvetter til   -   klarer ikke snakke. Kjenner at jeg er trist, grtkvalt, p randen av sammenbrudd og rimelig kvalm. Jeg ser bort p Bodil som n str i kjkkendra og studerer meg. Det er akkurat som om hun smiler. ynene er smale og hun slikker seg om munnen. Hvite rette skarpe hjrnetenner lyser mot meg og jeg er et yeblikk redd for at jeg har ftt vrhr og store tenner selv.  Hun ser p meg med et blikk jeg er rimelig sikker p er sult   -   Her i dette yeblikket innser jeg noe som kommer til ha stor betydning for mitt liv videre. Jeg innser at dette er noe jeg ikke fr stoppet. Bodil er nok mer sta enn meg og fra den dagen bestemmer hun seg for bevise dette daglig fremover. Hun gr i union med Edgard og sammen blir de enige om bryte meg ned. Fra fred og ro, harmoni og kjrlighet tilfredshet og gjensidig respekt har vi n en hverdag med jakt og befrielse, begravelse og trer. Noen klarer jeg hjelpe til et mer lykkelig liv mens andre gr tapt og blir kanskje ikke funnet fr etter ca. 3 uker. Noen stvsuges mens andre forsvinner ned i dype gap. Vi prver med samtaler skjenn utestenging ros sorg og forstelse. Vi kommer ingen vei. Jeg fler at jeg ror gummibt i Saltstraumen med kun en re og innser kanskje at kampen er tapt. Som en siste forsk p forsoning bytter jeg fr og hper i det lengste at muligheten for en pause i nedbrytningen er til stedet. Og akkurat i det jeg skriver dette, hrer jeg en hyfrekvent pipelyd fra kjelleren der Edgard er p tur inn katteluka. Skal bare sjekke hva det er.

#kattekjendislivet #kjendiskatter #Bodil&Edgard #pisserpmeg #ufint #mustilpus #livogdd #kjendislivet #exonthebeachmamma #ikvelderdetsanneligexonthebeach    

Oppussing p liv og dd.

Som de fleste andre kjendiser er ogs jeg lidenskapelig opptatt av interir. Jeg ommblerer minst en gang i mneden og passer p at de nyeste trendene er frst i hus, nesten fr middagen er p bordet. Det kan vre vanskelig vre trendy eller henge med i interir fiffen om man ikke er kjendis. S for dere hvermannsen har jeg et lenge hemmeligholdt tips dele med dere. For f en trendy flelsen eller en flelse av nyinnkjp er det lurt bytte plass p nippset ditt. Ta lampa som har sin faste plass i gangen inn p badet, eller moccamasteren ut i gangen. Det se sine gamle ting i nytt lys er en penbaring folkens. Nok interirtips fra meg og over til saken kjerne.

De som kjenner meg vet at jeg alltids har et eller flere prosjekt p gang, spesielt etter jeg fikk vite at huset mitt skal rives p grunn av veibygging. N har derimot min faste vaktmester vrt ute av drift en stund og jeg mtte selv ta hammeren i hnda. Gangen min har i lang tid skreket etter oppmerksomhet og jeg syns det var p tide vise at ogs kjendiser klarer slike enkle oppgaver som oppussing.

Jeg startet med f et overblikk. Det har jeg hrt er nyttig og bidrar til en strre forstelse for ulike prosjekt og ikke minst nyttig for estimere prosjektets tidsramme. Jeg ans dette prosjektet til skulle vare i ca. 1 uke. Arbeidet innebar ingen form for HMS tiltak og var rimelig vanntett selv for utrente.

Jeg starta med friskt mot sjekka hva boden innholdet av utstyr. Maling, pensler og rull alt tilgjengelig og i rette farger. Verkty som kubein, hammer, neglfil og skrumaskin var p plass. Let the game begin, roper sinnasnekker`n ivrig i hyre ret.

Frste fase er rivning. En rimelig enkel jobb og innebrer kun r muskelkraft   -   etter fem minutter med motstridig koreapanel kan jeg konstatere at muskelkraft er fravrende. Koreapanelet er klistra p veggen i det herrens r 1950 og vil ikke slippe taket. I det jeg tror fingra har ftt et rimelig godt grep og jeg tar sats   -   med begge bena, s smeller dritten tilbake over fingrene s det synger julesalmer helt inn i margen. Etter x antall timer med julesalmer, fingre som ser mer ut som sosisser og rundt 80 % bevegelighet i manko, en stolthet med et rimelig stort hakk i og bannskap i mitt vokabular jeg ikke visste fantes, fr jeg strippet veggene for drittKoreapanel og nydelig trevegger fra etterkrigstiden skinner mot meg   -   i en aldeles grusom strmpebuksefarge. Ledninger henger p halv tte og klamrer seg fast til en rimelig sliten vegg. Jeg beskuer mitt verk og fler en viss stolthet over ha beseiret Korea i denne kampen.  I det jeg str der s andektig fr jeg ye p en ledning jeg helt bestemt mener m vre til den antikke ringeklokka mi. Den har jeg jo ikke bruk for, s jeg roter i verktyet finner en spiller ny avbitertang og gr til verks. Jeg klipper og danderer, fikser og dytter. Blir s fint. Oda kommer opp fra hula si i kjelleren og lurer p om jeg vet hvorfor det ikke er nett nede. Jeg har ikke tid til slike tekniske greier og velger heller g videre i prosjektet. Det pusses og sparkles, flikkes og flakkes mellom trefliser etterkrigspanel og ledninger. Nr jeg er ca fem cm fra en av de tykkeste ledningene hrer jeg den freser mot meg. Ikke hyt og skarpt. Mer som nr du spiser svenskgodis som smeller i munnen eller nr du fyrer p trre einer i skogen. Jeg rekker akkurat snu meg feste blikket der lyden kommer fra og registrerer at det muligens spraker litt for mye   -   fr det smeller hyt. Bl gnister fyker fra ledningen og jeg kjenner at dette muligens gr under HMS. Gjennom hodet mitt gr evakueringsplanen p hygir. F barna ut og mt ved humpa-f barna ut og mt ved humpa   -   dessverre hadde jeg ikke vd like godt p evakuering hjemme som p jobb og hjernen kobler et yeblikk ut. Jeg rsker tak i ledninga og drar med urkvinnekraften i meg ledningen ut av veggen. Det blir stille   -   veldig stille   -   og veldig mrkt   -   omtrent tre sekunder senere hrer jeg   -   litt mer iltert enn sist   -   MAMMA!! ka farsken e det som skjer her? Oda dukker opp som en ilder p krigsstien. Hun ser p meg med svarte yne og tydelig misnye. Ka i all verden e det du styra med? Det e peise mrkt nede p rommet mitt og nettet e faen m borte..

etter egne erfaringer br man ikke ta p ledninger som ser slik ut.......

 

Jeg kan da konstatere at noe er galt. Jeg springer fortvilt rundt med mobil lader og mobil for jakte p strmmen. Hele odas etasje er mrk og rimelig dau og i stua finner jeg en stikkontakt som virker. Halleluja stemning hos meg   -   ikke fult s mye iver hos Oda registrerer jeg.

En Kjendis gir seg aldri og jeg tenker derfor at det er kjempelurt fortsette prosjekt gang i et rimelig hurtig tempo. Med null elektrisitet har jeg kun dagslys og dermed begrenses tiden min. Jeg finner ut at hodelykt er greit til grovmaling, men ikke til sluttfinish. Siden takhyden er rimelig stor i gangen og arma mine muligens er i korteste laget sliter jeg voldsomt med f malt siste vegg. Jeg prver forlengerstav i form av tresleiv, men innser til slutt at jeg er tvungen til bygge stilas. Noe jeg innbiller meg selv er en ganske enkel sak og rimelig idiotsikkert. Jeg finner den eneste stigen jeg har i mils omkrets, fr lirket den inn i gangen men innser at den er for lang til min tenkte vinkel og trappa er lite samarbeidsvillig   -   etter noen kloke McGyver yeblikk fr jeg satt den i en vinkel som ser rimelig trygg ut   -   fr den er testa selvflgelig. Det er her et par av HMS reglene faller av og jeg fler meg med ett som en ekte sinnasnekker med lang erfaring. Nesten litt uddelig der jeg nynner p leva livet av ge. Med en malerull i den ene hnda kamera i den andre, for selvflgelig m jo yeblikket dokumenteres   -   starter jeg p min lange ferd opp stigen. Den hviler tungt mot gelenderet i andre etasje. Jeg registrer ikke noe knirk gjennom nynninga mi og blir ikke oppmerksom p de fatale HMS feilene fr jeg er langt over bakkeplan med begge henda opptatt med helt andre ting enn sikkerhet. Da etter hvert   -   nr supermannkreftene har lagt seg og sansene igjen er p vakt. Fr jeg ye p gelenderet som stillaset mitt hviler p   -   det er ikke festet i veggen og innehar en glippe p sikkert minst fem cm som n truer med gi etter av min vekt   -   n skal det sies at akkurat i det yeblikket angra jeg p de to sjokoladene jeg trykka innp for f energi. Jeg ser at stigen glir   -   livet passerer i revy og jeg har allerede startet p farvel talen.

S med ett spretter urkvinnen ut og jeg er sjeleglad jeg ikke klippa tneglene. Jeg hopper som en gaselle hyt opp, fr feste p den nymalte veggen tar sats og i et tiendedels sekund festes alle ti klr rundt nrmeste hndfaste punkt som er rekkverket p trappa. Jeg tviholder og kjenner at blodet er i ferd med forlate bde ben og armer. Jeg er trygg   -   inntil videre   -   og jeg har alle tenner i behold.

Nederst i trappa str Oda med yne s store som tinntallerkener. Hun har henda over rene og munnen er p vidt gap. Vi er stille begge to og innser at vi er i siste fase av prosjektet. Innser alvoret. Innser at interir kan vre skremmende farlig.

#oppussing #gjredetselv #selvgjortervelgjort #exonthebeachmamma #venterpvaktmester #letthegamebegin #kjendislivet

landingen

Vi avslutter en spennende reise og hper det ikke blir lenge til neste...

Mandagsmorgen kom som julekvelden p kjrringa og jeg trodde selvflgelig jeg hadde all verdens med tid. Takk gud for forberedelsene jeg hadde gjort kvelden i forveien.

Still, hadde ikke helt beregna tid til Rikke som skulle bruke bde dusj, fner, sminke og slettetangen min. Antrekket var lagt frem og jeg var ved godt mot. Rikke s ogs ut til vre i rute men ble jo selvflgelig usikker p antrekket sitt. Jeg hadde valgt en grnn topp, svarte bukser og noen helt nydelige sko. Skoene virkelig lftet antrekket og jeg gledet meg til sitte i God morgen Norges soffa med disse lekkerbabbisene p mine lange slanke kjendisben. Lotte som er verdens flinkeste frisr og virkelig har et ye for detaljer og kvalitet kommer smygende ned trappen ifrt sin dyre Chanel morgenkpe, hun anskaffet seg etter ha blitt samboer med kjendisRikke. Dyre vaner smitter visst. Hun fr ye p mine lekre smsko og utbryter henfrt p ekte lofotdialekt. Nei dven han steike dtte frr nn snaisne sko, e dm kte? Jeg blir et lite yeblikk forvirret og lurer p hva hun mener, ser hun ikke skoa eller gr hun i svne. Klart de e ekte, utbryter jeg. Vi fortsetter flikke p fasaden og da nr jeg endelig er fornyd, bestemmer Rikke seg for bytte overdel. Hun ifrer seg en grnn skjorte som absolutt fr frem den lyse fargen hun har sparkla seg med og de dypblgrnne ynene hennes strler i gjenskinnet av skjorta. Jeg stiller meg opp ved siden av henne og innser at sammen s funker ikke dette noe srlig. Vi ser ut som noe som har grodd opp av hagen til blomsterFinn. Muligens det han pleier f gartneren til luke bort. Dette matcher aldeles ikke. Jeg prver forhandle med Gestapo ved siden av meg, men hun er blendet av sin egen skjnnhet og ser ikke problemet. Som en polsk jordbrplukker river jeg av meg toppen min og dukker ned i kofferten etter alternativ nummer 2 finner den og slenger den p meg med en rimelig irritert mine. Den kunne jeg ha spart meg for, siden Gestapo ikke merker mitt irritasjonsniv selv en smule. Takk og lov for de vakre skoa mine som jeg kjpte p Din sko til 199,-. Virkelig et rverkjp.

 

Ute ventet en svart tesla p kjre oss trygt ned til God morgen Norge, det hadde jeg virkelig forventet siden jeg n er kjendis, i stedet fikk vi en lokal taxi med mye hvitlk og svette som frakta oss et sted i nrheten av destinasjonen. holde pusten i ti minutter er krevende og noe jeg ikke anbefaler annet enn for de som er godt trent   -   som meg. Etter femten minutter kun ved hjelp av Rikkes indre GPS, maveflelse og det faktum at vi hadde passert samme torv ca seks ganger slo jeg p google maps og vi klarte finne frem til Tv2 dra. Celine Isaksen, sier vakta i dra sprrende, ja sikkert svarer jeg og tenker at Celine er muligens mer kjendisvennlig enn Cecilie. Han ser ned og utbryter fine sko. Jeg smiler og tenker jeg kommer til bli fremtidens moteikon.

Oppe ventet sminkestolene og jeg gledet meg vilt. Sist jeg ble sminka var nr Rikke og Oda hadde Challenge og skulle sminke halve fjeset mitt hver. Det ble ikke vakkert, og jeg tror nok jeg hadde skremt vannet av selv svaksynte. Tok faktisk en uke fr hundene mine torde nrme seg meg igjen. Bodil er enn skeptisk.

sitte i en stol med heis, bli pjuska p av myke koster som sikkert har vrt i tusen andre fjes, hper de renser dem, snakke om livet, sminke og skoa mine ble en nydelig start p dagen. Sminksen min lurte flt p hvilken parfyme jeg brukte. Vent ikke si det utbryter hun. Det er den rdyre italienske parfymen som er blitt s populr. Vi hadde ei dame fr i studio her som brukte den. Ikke si hva den heter, den heter   -   s sa hun et navn p riktig uttalt italiensk tror jeg som hrtes ut som musikk i mine rer. Navnet flt og virket mykt, silkeaktig, eksklusivt og jeg hadde ikke hjerte til skuffe henne   -    ja smiler jeg, det er nok den. Hun smiler triumferende og nikker anerkjennende til sminkren ved siden av, som sminker en tydelig kjent mann jeg ikke helt vet hvem er men kalles visst Poppe. Jeg har ikke hjerte til fortelle henne at lukten stammer fra en bodymist med glitter som jeg kjpte i en bod p Kreta i sommer til den nette sum av 45 kroner. Wow de skoa avslutter hun sminkeseansen med og jeg ser at kjendismannen ved siden av sender stjlne blikk i retning wow skoa. Jeg titter meg i speilet, ser at sminkedama har trylla bort usikkerhet, de to kvisene som bestemte seg for gjre entre i lpet av natta og muligens de siste fem ra av mitt liv. Jeg er fornyd og gleder meg til entre rampelyset live og i egen person med verdens fineste lekkerbabbiser p bena.

Vi blir sittende i green rom eller VIP lounge som jeg velger kalle den. Blir tilbydd mat og drikke men jeg kjenner at det bobler i magen. Kjenner at nervsiteten begynner melde sin ankomst. Jeg m finne kjendistoalettet. Et nydelig lokale for bde kvinner og menn med vakre mrke delikate fliser, hvite porselensvasker, dyr spe, rene fine speil s langt ye rekker og eksklusivt trkepapir i dyre papir dispensere. For en glede komme til slike innbydende bad og jeg kjenner at jeg nesten blir litt religis over bli mtt med slik hy grad av luksurisitet.

Inne p enerommet setter jeg meg andektig ned og skal til nyte yeblikket da jeg til min store forferdelse oppdager det   -   tante rd har meldt sin ankomst! Dette var jo helt perfekt og jeg tenkte p de tjue minuttene jeg hadde sittet gnudd i den hvite soffan i VIP loungen. Jeg kjenner fargen forlater ansiktet og jeg m ty til det gode gamle papirtrikset for f berget dagen. Ute i loungen kan jeg lettet konstatere at soffan fremdeles er hvit som sn.

Da det endelig er vr tur og vi loses inn gjennom dra og inn til God morgen Norges aller helligste er jeg fokusert og gr mlrettet mot den lekre soffan jeg endelig skal f vist frem lekkerbabbisen mine i. Den lyser innbydende mot meg og jeg er klar til plante hekken. Ikke den veien sier kameramann 1, dere skal sitte her sier kameramann 2. Jeg stirrer sjokket, vantro og tydelig nedstemt bort p spisebordet vi skal plasseres rundt. Hye barkrakker omkranser bordet. Jeg m ta tilfart for f nok oppdriv til kunne klatre videre opp p stolen. Der, p en krakk vel to meter over gulvet skulle jeg da sitte dingle. Hadde ingen informert om at jeg har hydeskrekk? Jeg byer meg fremover for kunne hoppe opp p bordet om stillaset jeg satt p skulle kollapse. Hva faen sier moteikonet hyt p min venstre skulder. HVA FAEN! HVA MED SKOA   -    Under hele intervjuet sitter jeg og tenker p de lekre skoene mine som ikke fr se dagens lys. Ikke fr skinne i rampelyset, ikke fem minutter engang. P et punkt vurderer jeg slenge bena p bordet, men er usikker om stolen tler det. Muligheten for at jeg ender opp med ftter i vret fr meg til sitte stille. Det eneste lyspunktet jeg kan skimte er ryggen til Wenche der hun drar ut et brett med herlige kanelsnurrer med eple. Hvis jeg ikke fr smake p de nystekte kanelsnurrene tenker jeg det blir god kveld Norge fr noen rekker si eplekake baklengs, murrer moteikonet mitt.

 

Etter femti minutter med intervju er vi tilbake i VIP loungen og kan henge med kjendisvennene vre Desta Marie, Wenche og Aune. Virkelig trivelig mte dem igjen og nr blodsukker igjen er stabilisert kan vi ta fatt p resten av dagen.

Vi flyr som filledokker fra God morgen Norge til Dagbladet som vil ha sitt faste intervju. Radioresepsjonen, NRK, tv2, illustrert vitenskap, vi menn, bo bedre osv. osv. sliter i meg og vil alle ha en liten del av kjendisen, alts meg. Jeg takker nei i st og vest og hper ingen blir sure og snakker dritt om meg fordi jeg ikke stiller opp. Vel, egentlig s bryr jeg meg ikke s mye n. Kjendistilvrelsen har begynt synke inn og jeg kjenner at det er nok bra den slo rot akkurat n.

Full av Wenches nydelig kanelsnurrer, nyrik p fire blogginnlegg og med verdens nydeligste sko p bena tussler jeg fornyd videre i kjendislivet.

 

tattaaaa

#nyrik #kjendismamma #leverdetgodeliv #bolleimagen #finesko #luksuserenvane #papirtriks #exonthebeachmamma #overlevde

Reiseskildring del 2

Reisen fortsetter og vil ingen ende ta. Heldigvis er humret p topp....ihvertfall en stund..

Etter en hysterisk velkomst, dog ikke til meg ble kvelden avsluttet ganske tidlig. Utslitt og full av inntrykk fra en pulserende storby tar knekken p selv en kjendis fra Nord.

Lrdagen vknet vi opp til verdens herligste velkomst, hvis jeg siterer Rikke. Jeg for min del synes ikke hundende som lukter trrfisk, litt for lange klr som skraper meg p tynnhuden p yelokka og en alt for nr hundetunge p tur inn i venstre nesebor er en lykkelig oppvkning for meg. Tyson eller TyTy som mormor (alts meg) kaller han, vet sette smil p hverdagen vr.

Det frste jeg pleier gjre som kjendis er jo selvflgelig sjekke mobil. Jss en ny melding   -   av en person som spr om jeg vil selge trusa mi   -    Hmmmm-jeg fler at jeg m tenke litt p den saken. Neste melding var av litt mer koselig valr. Lyst bli bedre kjent? Hmm- m tenke litt p den ogs gitt. Ingen melding fra Tesla Norge og jeg er egentlig ganske skuffet idet jeg slenger fra meg mobilen. Litt for nrt soveplassen til Tyty som kvitterer med pisse p benet mitt. Opp til gleder, opp til sorger, opp si God morgen Norge-  Nei, det var ikke i dag.

Etter en nydelig kjendisfrokost en prinsesse verdig (polarbrd med nugatti) var det p tide f p kjendisfjeset. Rikke pakka ut og jeg trodde det ingen ende ville ta. Her kom det highlighter, lowlighter, pudder brun, transparent, pudder for hals, panne og nese. Kremer i ulike farger og konsistenser som skulle mikses og blandes til rette fargetone. Det var ulike blyanter til ulike deler av ansiktet som ikke mtte mikses.  Det skulle sparkles, pudres, dyttes og skinne fra alle vinkler og i ulike speil. Til slutt skulle ogs yenvipper setter p med en kirurgs stdige hnd. Jeg for min del, pussa tennene og klaska p litt maskara og var klar til entre storbylivet som kjendis.

Storbyen viste seg fra sin beste side og selvflgelig hadde de ruller ut den rde lperen til jeg skulle komme. Var virkelig godt se at kjendisene blir godt ivaretatt her nede.

Det eneste jeg var litt bekymret for var de forferdelige paparazziene som hele tiden fulgte etter oss. M huske p ansette vakthold til jeg kommer hjem. Spesielt hvis jeg skal reise utenlands igjen.

Som kjendis fr man jo tilbud om ulike behandlinger man til enhver tid trenger for ikke bli naturlig gammel, naturlig rynkete eller gjenkjennbar p pen gate eller fotografi. Jeg har bevisst ikke latt meg pvirke av nske om se yngre ut enn de 29 rene jeg er.  Min mamma sa til meg, Cecilie, det er ikke bra vre tynn nr du bli eldre. Det blir s mye ls hud. Nei spis sjokolade og stapp i deg godsaker slik at du fyller skinnet ditt jenta mi. S under en slik foryngelsestime for kvinner mellom 22-24 prvde jeg p nettopp dette.

Utrolig gode stoler de hadde.

Videre utover dagen sprang vi fra butikk til butikk med pose p pose. Vi handla og koste oss. Rikke er virkelig verdens beste Kjendisdatter. Hver gang jeg var sliten og ville hvile litt, passet hun p kortet mitt uten klage. Hun er jo ogs heldig da som fr s masse spons i alle klesbutikkene hun er innom. Etter en begivenhetsrik dag tok vi kollektivtransporten hjem, slik at ogs vi kjendisene fikk smake litt p livet til hvermannsen. Virkelig gy ta slike fellesbusser. S primitivt og ubekvemt, men likevel s morsomt og nrt. Egentlig litt vel nrt syns n jeg etter ha blitt nset p av tre ulike hvermannsen.

Da vi endelig kom hjem til bungalowen der Rikke bodde var jeg bare glad for kunne synke ned i boblebadet med en flaske Fireball,en skl med bamsemums og en hel ferdigbanka trrfisk fra i Lofoten. Mer husker jeg egentlig ikke fra den kvelden.

Neste dag vknet vi med trrfisknde, tmmermenn med hastverk og tunga godt klistra i ganen. Jeg trodde et yeblikk at jeg hadde kommet til himmelriket, men en tissatrengt TyTy fikk meg raskt p andre tanker. I dag var dagen fr dagen og jeg kjente det i magen, eller det kunne ogs vre fireballs`n merka ogs at jeg rima i den setninga noe som nok skyltes trrfisken fra . Til n hadde kjendislivet vrt som en dans p truser. Vi sosa bort hele dagen med surfe p nettet etter make-up tips, klippe tnegler og rense sluken i dusjen. Egentlig slike ting en burde hatt assistenter til gjre.  Var forresten innom verdens beste og mest eksklusive kaffekafe i storbyen. Husker ikke hva den het men legger med logoen under slik at dere kan sjekke den ut.

Utover kvelden bestemte vi oss for dra ut spise. Jeg var lei av dette kokkelse livet og Rikke trengte virkelig nring etter en utmattende helg som hun selv sa. Det tar p passe p kort vet man jo.  Jeg flte meg sjusk etter grdagens ilddp og spurte s pent om f lne en av de nittenhundre jakkene Rikke eier. Hun kvitterer raskt med , den har ennu ikke brukt sjl og lappen e ennu p, s nei. Sjokkert vantro og en smule sra snurpa jeg sammen munnen lata som ingenting. Etter time med non verbal kommunikasjon blir Rikke rimelig kjendis sur p meg og vil avblse alle middagsplaner. Litt frem og tilbake, litt kollektivtransport og noen timer senere sitter vi p TGI Fridays. Det er da jeg kjenner det. Kjenner noe som er p vei opp. Kjenner noe presse p og har kjent det i noen dager n. Kjenner at jeg ikke klarer st imot lengre. Kroppen vil ikke mer og trene begynner renne nedover kinnene mine.

Rikke blir satt ut og ser p meg med store yne. Ser at hun synes det er vanskelig se mamma lei seg, ser at hun tror det er hennes feil at jeg fler meg trist. Jeg byer hodet mitt slik at ingen skal glo, kjenner at jeg er litt utsatt fordi folk kjenner igjen Rikke. Vil ikke vre her. Vil vre hjemme. Der det er trygt og godt. Der jeg er omgitt av venner som bryr seg og som vet at jeg gjr alt for at mine barn skal ha det bra. De siste dagene har satt seg i kroppen. Uten at jeg har merka det selv.

Du har satt deg selv i denne posisjonen Cecilie, hviskes det fra hyre. Snn er det stikke seg frem, kommer det fra venstre. Du skulle holdt kjeft Cecilie, du burde vrt dmt under hallikloven, burde ikke vrt i media, er som et dyr, har ingen ambisjoner, du er en syk mamma, blst i hodet, delegger fremtiden for dine barn, du er et drlig forbildet, du er en krise, misunnelig p dattra di ,dattra m ha falt i flisene p sykehuset, dere er horer, forkastelige mennesker..

Nr du leser nok mange stygge kommentarer om deg selv s gr det inn p deg. En liten del av deg selv begynner tvile. Jeg tvilte ikke p meg selv, fordi jeg er rimelig trygg i mine egne sko. Men en annen type tvil kommer snikende. Er det verdt det. Er det verd bli omtalt stygt og srende av mennesker som ikke kjenner meg engang. Hva vil jeg egentlig oppn. Jeg vet at jeg ikke kan knipse i fingrene for f alle nett troll til forsvinne. Muligens vil de alltid vre der, men jeg kan vre med p forske. Forske f folk til innse hva slike kommentarer gjr med mennesker. S da satt jeg der. Helt overveldet av hvor mye stygt jeg kunne lese om meg selv og hvordan det pvirket meg. N skjnte jeg hvorfor Rikke ikke leser kommentarer. Hvorfor hun unngr dem med viten og vilje. I et lite yeblikk, ble det for mye for en mamma takle. Skuldrene mine klarte ikke vekten og min egen datter ser at jeg er svak. Det er da hun lfter meg opp, gir meg styrke og tro p fortsette. Drite i hva andre tenker. St p kjre mitt eget lp. Rikke er ikke min beste venninne, men hun er min kjreste venn. Etter ha oppdratt henne med regler, kjrlighet, mye omsorg og troen p at hun kan klare det hun vil har hun n som voksen blitt en god samtalepartner, sttte og oppmuntrer. Av og til kommer mammarollen min frem, av og til kan jeg snakke med henne p lik linje som med andre voksne, men ingen av rollene tar bort det faktum at jeg er utrolig stolt av jenta mi. Hvilke verdier hun har, hvordan hun er mot andre og hvordan hun har taklet presset fra alle kanter.

Jeg p min side har ikke starta blogg for tjene penger, jeg jobber fullt og har ingen inntekt p bloggen. Den reklamen som er der fulgte med bloggstartsiden og gir ingen avkastning til meg. Og vet dere hva. Jeg driter i det. Jeg er ikke her for bli millionr, det tror jeg kreves litt mer hardt arbeid enn 4-5 blogginnlegg. Men selvflgelig, hvis Tesla Norge absolutt vil gi meg en skinnende hvit Tesla med myke skinnseter og nybil lukt   -   ja da skal jeg ikke vre vanskelig!

Jeg starta blogg for kunne sette ord p hva som skjer med en mamma nr barna tar valg som fr ringvirkninger. Hvordan det er for meg st p sidelinjen se andre ha en mening om det kjreste jeg har. Jeg nekter ta en offer rolle for det vil jeg ikke ha. Det er ikke synd p meg for jeg har barn som trr st opp for seg. Som forhpentligvis str sttt i stormer fordi jeg som mamma sttter dem. Men hva med alle de som ikke trr?  Som m fle p alt alene, takle alt alene eller ikke orker st i stormen. Alle de som ikke har noen i ryggen. Fy faen s sterk de m vre. Respekt til de som fr bttevis med personangrep og allikevel klarer st oppreist!

Jeg priser meg lykkelig for Gerd som sier ; du er unik Cecilie, for Gitte som sier; du er mitt mammaforbilde, for Liza som tekster meg og sier du er en inspirasjon, for Jan Arne som synes det jeg gjr er helt rtt, Frank, Monica,Vidar, Maiken, Kjetil, May- Britt, Stine, Sandra Jeanette, AnitaK,  Fineline, Renate, Boa, Torstein ,Cathrine, Victor, Sandra, Marianne, Anette og mange mange flere. Dere gjr min hverdag lettere. Dere er med p lfte et annet menneske. Vr stolt av dere selv. Dere har et hjerte av gull.

Jeg har bare et nske fra dere som orker lese bloggen min. Det er vre raus. Vr raus med hverandre.

#GodmorgenNorgeimrra #nkkelmerket #tristsomfaen #TheMeltdown #stp #gruermegbittelitt

 

 

 

 

 

Ingen vei tilbake

Reiseskildring del 1

Hvis noen av dere lurte p om jeg dro ned til Oslo, s gjorde jeg jo det da. Og siden det er frste gang jeg reiser utenlands s tenkte jeg det ville vre informativt  fortelle dere om hva jeg opplevde p turen.

Bodil er ikke spesielt fornyd med at matmor forlater..

N har det seg ogs slik at Rikke som n er blitt bloggveteran har anbefalt meg kutte ned p lengden p innleggene mine. Hun mener de ligger i kategorien noveller   -    Jeg for min del har jo vanskeligheter med avslutte og dermed baller det liksom p seg. Denne reiseskildringen til utlandet har jeg tenkt dele i 3. Del 1 er ut flyvingen og ankomst. Del 2 er The Meltdown og del 3 er selve God morgen Norge. N ser ogs alle dere som lurer p om jeg har utdanning eller jobb at jeg deler inn i 3 deler (innledning,hoveddel og avslutning). S ja, jeg har skrevet Bachelor og har jobb. De andre av dere som kanskje ikke syns det var noe bry seg om ser ogs at jeg n har skrevet s mye, at sjansen for at dette innlegget ogs gr under kategorien novelle er stor. La oss se f startet reiseeventyret.

Som en ekte kjendis pakket jeg med ca 19 antrekk og 5 par sko for en helg p farten. Det kan jo hende reisen kreves at man skifter klr ca 6 ganger pr dag, spesielt n nr jeg er kjendis. Alt fikk plass i en megastor koffert som jeg fikk min minitjener Dnnis til bre ut i bilen. Sekk med bloggutstyr var pakket og humret p topp.

P flyplassen gikk alt greit, innsjekk,kroppsjekk,bombesjekk og pcsjekk gikk som fot i mose. Hadde akkurat spurt en kjekkas om ledig plass ved bloggbordet, pakka opp pc, dandert brus, iskaffe og sjokolade fint p siden og plugga inn telefonen p ladding satt meg pent til rette, men da jeg oppdaga at flyet mitt skulle g om 10 minutter fikk jeg det sannelig travelt. Kjekkasen ved siden av meg hevet yenbrynet da jeg like fort rydda sammen brukerutstyr og smilte vinnende med alle min egne tenner   -   kjendis vettu, bestandig sent ute   -    forklarte jeg med en oppgitt og viktig mine. Ved gaten inns jeg derimot at jeg trenger en klokkeassistent, for flyet mitt hadde ikke startet boarding enn. Men ingenting er s dumt at det ikke er godt for noe. Da de ropte opp alle passasjerer med boarding A, regnet jeg sterkt med at dette var kjendisboarding s jeg bana meg vei. Skulle ta noen kjendis bilder her, men de andre kjendisene, som bare bestod av foreldre med smbarn og eldre mennesker med egne assistenter virket ikke s imtekommende da jeg smilte, lo og dro frem mobilen s jeg pakka den ned igjen.

Selv Papparazzi blir man ikke kvitt p frste klasse!!

Vel fremme p Gardermoen forstod jeg hvorfor Oda hadde smilt s hemmelighetsfullt hjemme mens jeg pakka. Kofferten mangla jo et hjul. Ikke nok med det men den hadde ogs ftt seg en kraftig smekk p et av de andre hjula, s den s nrmest ut som det skjeve trn i Pisa. Den ville ikke st av seg selv og nr jeg prvde trille den etter meg inns jeg hvor stor betydning et hjul kunne ha. Etter mange basketak med en uvillig koffert bestemte jeg meg for vre sta som faen. Den skulle ikke vinne og jeg skulle p flytoget. Med sekken p ryggen og svetteperler p overleppa, hret til alle kanter og gnagsr p hla nkka jeg tak i kofferten med all makt og slepte den bortover gulvet i retning flytoget. Kofferten hyla av motvilje og jeg prvde virke uanfektet mens samtlige snudde seg for se hvem som ble pint. Mens grten pressa p og hlene bldde, stoltheten en smule sret og ryggen rak (takk yoga) hrte jeg svakt i det fjerne   -    Min lille indre kjendisstemme som pep hyt i hyre re; HOLD FOKUS CECILIE.

Jeg rakk flytoget med et ndskrik og gud vet hvor lenge jeg hadde mttet vente om jeg hadde blitt for sen. Vel fremme p Oslo S mtte jeg Rikke som nettopp hadde vrt p jobb. Siden Rikke ogs er kjendis har hun aldri tid til handle inn mat og har enn ikke ansatt kokke som gjr innkjpene for henne, s vi kjempet oss inn p Coop`en med en halt koffert,sekk og 4 lag ull p kroppen. Luksusmat som polarbrd og nugatti ble innkjpt og mens vi str i kassen for betaler hrer jeg det.frst tusen skritt som kommer trampende min vei, som en buffalo flokk p steppene en varm sommernatt, albuer som baner seg vei mellom folkemengden, hender som stuper ned i lommer for trekke ut mobiltelefoner med kamera.sdypt fra tusen struper kommer det hyt og samklangt   -    VI ELSKER DEG   -   jeg blir rd i kinna og hiver hret bakover smiler hjertesmilet mitt og er klar for sole meg i kjendisglansen LSKA DKKER ,  roper jeg ut s mannen i kassa skvetter og hiver etter pusten. Plutselig hres ikke trampingen som fra buffalo flokken ute p steppene, det er drypp stille og det virker som om noen har satt p pauseknappen. tusen yne er rettet mot meg, som i regnskogen en mrk og kald natt. Ingen blunker   -   ingen sier et ord  -  s kommer det, fra ei bittelita tulle p 16 r med store yne  -  Vi elsker deg Rikke  -  kan vi ta bildet med deg?

To be continued

#kjendisistorbyen #reiseliv #kjendisliv #exonthebeachmamma #riktigutstyr #polarbrdognugatti #kjendisblogglivetienkoffert

13.09.2018

Ledig stilling.

Kjendistrening.

Som alle kjendiser har jo ogs jeg hevet meg p treningsblgen. Ikke er jeg spesielt glad i hurtighet, ei heller slepe rundt i et tett treningsstudio med et blikk som helt klart avslrer; hva i all verden gjr jeg her? Sist jeg var inne p et treningsstudio holdt jeg nesten p forsvinne under tredemlla, s jeg har stor respekt for de som tilbringer store deler av livet sitt der inne.

N skal det sies at jeg har sttta treningsstudioer finansielt over flere r, uten ha ftt s stort utbytte selv. Her tror jeg helt og holdet ansvaret ligger p meg.

S hvilken treningsform kunne da mitt topptrente ego bryne seg p?

Joda, Yoga!

S her skulle det sannelig bli slim fit og en rompe s spretten at selv termosen hadde en plass st. S jeg tvinger med meg kjendisBestemora til Rikke, alts min mamma som er 73 r og ikke s aller verst i pusten. Jeg smiler for meg selv og mener helt bestemt at jeg har et fortrinn, bde p alder og tidligere treningserfaring i forhold til gamlemor. Vi ankommer yoga huset og blir mtt av en bitteliten dame, ikke ulik lille My i Mummi trollet. Hun smiler fra ret til ret og jeg har aldri sett bredere smil. Mulig hun bruker muskler jeg ikke har, eller har konstant mageknip. Men blid som er lerke og hjertelig til tusen, det er hun.

Jeg, ifrt en tights som ikke gr inn i rompa og en singlet jeg fant p Odas rom i str xs. Hret er fint dandert som hos en nydelig ballerina.

Her er bildet av meg fr jeg ante hva jeg hadde begitt meg ut p.

Mamma var omtrent likedan kledd bare at hennes klr var mine avlagte gymklr fra 1988 i str xxxxxxxs,og det korte hret pent dandert p det vesle hodet hennes. Sammen var vi dynamitt og gleden bruste da vi samlet sammen utstyr som skulle brukes........ forferdelig mye utstyr til bare 30 min trening tenkte jeg.

Det frste som slr meg da vi pner dra til salen er den enorme heten. Hvis jeg lukker ynene kunne jeg helt bestemt tenke meg tilbake til Tyrkia sommeren 2014, da snitt temperaturen l p 45 grader i skyggen. Jeg begynte ane urd, men sikringa til varsellampa m ha rket . Vi satte oss ned for samle krefter,mot og sammen preppe hverandre opp til et niv der gjennomfrelse faktisk var en mulighet. Da, fra venstre side kom det. Som et punktert sykkeldekk. Shhhhhhhhhhhh! Jeg og mamma stivner til som to reinsdyr i langlys en stille vinternatt. Bde jeg og mamma er like forfjamsa og vi snur oss mot lyden. P min venstre yoga side sitter det en dame som tydeligvis ikke er fornyd med skravlinga mi. Hun snurper sammen munnen og med en lang velpleid yogapekefinger dandert loddrett over to stramme lepper freser hun ut et nytt shhhhhh. Jeg blir satt utlike satt ut som da den dama hysja p meg under frste runde i Bingo oppe i Finnmarka sammen med tante Olaug. Da var jeg 15 r og ikke helt tam, s jeg viste fingeren i ren refleks. Det gjorde jeg ikke n..litt smfornrma lukket jeg munnen og tenkte jeg skulle foresl et skilt med prating forbudt p dra.

Timen satte i gang, dog etter at lille My hadde justert yoga matta mi, bedt meg om organisere belte, klosser og hndduk p linje og p hyre side, samt korrigert meg sikkert 100 ganger for st feil p matta. Mulig det ogs skulle sttt p dra at rette linjer er pkrevd.

Den frste velsen var rimelig spesiell og her skulle vi ligge i noen minutter. Jeg ser bort p mamma. Hun ligger med brystet opp, hjulpet av to klosser. Armen ut og bena trukket opp for s foldes ut. Hun ser merkelig morsom ut der hun ligger med ynene lukket og kjeften p vidt gap. Jeg hvisker s stille som jeg kan uten at Yoga venstre hrer meg; mamma.du ser ut som en nyttrskalkun Vi klarer jo selvflgelig ikke holde oss, fniser som to skolejenter og hster kvasse blikk fra yoga venstre. Jeg ber en stille bnn om at hun ikke hater meg for mye.

Etter avslappet kalkun vil lille My informere oss om dagens lille treningskt og jeg smiler bredt, tenker blir det ikke verre enn dette s skal jeg nok overleve. Hvordan kunne jeg ta s feil. Jeg smiler ikke s voldsomt bredt nr lille My nsker oss velkommen til denne 90 minutter lange treningen. 90 MINUTTER!! Det er i mitt hodet 1 time. 1 time med trening. Tanken p at jeg kanskje har tatt meg vann over hodet begynner snike seg inn i et ellers s naivt sinn,og selvflgelig har jeg plassert meg helt innerst i lokalet.lengst unna dra. Mitt planlagte fluktforsk torpederes av lille My`s beskjed om at ingen forlater uten gi beskjed til generalen, og yoga venstre ser p meg med utfordrende blikk.  Der og da blir mitt eneste ml overleve. Jeg m overleve.

Vi hopper rett fra Kriger til mufasa, lille cobra, store cobra, snikende klapperslange, raslende brbusk og fra sint katt,blid katt, misfornyd katt og videre rett inn i dog facing down. Tror ingen hunder noen gang har sttt p dette viset og en plass i alle ulike positurer tror jeg helt klart at armene mine har krympa. Jeg svetter og banner inni meg sliter med holde rette ankler mens ftter er vridd 226 grader motsatt vei mens trne peker opp, jeg suger inn navla til jeg fr pukkelrygg, sliter med holde en rett linje fra hl til hrrot. Svetten siler, singlet`n har rulla seg opp over luftveier og stenger for srt tiltrengt oksygen.  Muffinsmagen min er synlig for alle i mils omkrets og jeg m virkelig konsentrere meg for ikke prompe. Nrmere magen hyler lille My..jeg har aldri vrt s nr magen min fr. Musklene hyler som kastrerte hannkatter og kroppen begynner dirre. P et punkt er dirringen s ekstrem at min venstre yoga gir meg sure oppsttlyder, nr jeg oppdager at jeg har dirra inn p matta hennes. Jeg er dden nr og ynene truer med falle ut av yehula og ned p yogamatta mi. I en siste kraftanstrengelse klarer jeg s vidt snu hodet 2 grader til hyre.

  der str mamma gitt. Mamma p 73 r, s pent brettet i to. Med hender og ftter plassert i matta, ikke en svetteperle se. Hret ligger like fint dandert p veslehodet og kjerringa ser ut som om noen har stuet henne bort i skapet for vinterlagring. Da ser jeg det, jeg hadde sverga at kjerringa var dau hadde det ikke vrt at jeg ser munnen bevege seg. Et glis uten kraftanstrengelse. Hun nyter dette. Enten har hun ikke smerteterskel eller s er hun ikke riktig ledda. Hun triumferer der hun str. Skuffet innser jeg at jeg nok muligens er adoptert.

Etter x antall stillinger, den ene mer ubehagelig enn den andre ender vi opp i lille gresshoppe og til slutt dd flue. Den siste fant jeg opp etter ha registrert at hjerte fremdeles slr, men hjerne og kropp har slutta samarbeide. Signalene vil ikke frem eller har byttet bruker og mamma m hjelpe meg opp for s sttte meg videre ut i en romtemperatur mer levelig for en Nordlenning. Det er da jeg er s uheldig titte meg i speilet. Hret ligner mer p en hyste og ansiktsfargen er mer lilla enn rd. Singlet`n ligger fremdeles som en rull under haka og tights`n er p tur til rulle seg selv ned forbi navla. Jeg er for utslitt til bry meg, titter opp p mamma og konstaterer at hun ser like fin ut som da vi kom.

Ble dette litt for mye for deg vennen min, sier hun stryker meg p kinnet. Med en siste kraftanstrengelse ser jeg p henne mens en tre(tror det er kroppens mte vri seg selv p) triller. Neida, dette var knall. Klart vi kjper klippekort, sier jeg p siste utpust.

Jeg er bare glad jeg overlevde!

 

S n som jeg er kjendis, sitter jeg da her og lurer p. Ville det ikke vrt bedre om jeg fikk noen andre til trene for meg.

Mlet mitt er se mer av trne mine fr jul.

#treningergy #treningsmamma #fitforlife #knutepyoga #trenformeg #kjendislivet #sommerkroppen2025#ikvelderdetsanneligexonthebeachgitt

10.09.2018

Du kdda!

HALLELUJA stemning.. 

 

P jobben min har vi sabla godt milj. Dels fordi jeg er sinnsykt morsom og dels fordi jeg jobber sammen med en hysterisk morsom gjeng. Mange av disse kollegaene mine er nre venner ogs p privaten. En av disse har jeg dpt Bendis..ikke fordi jeg er hekta p slagordet bend "it like a banana", ei heller fordi hun ser ut som en banan. Nei fordi hun er lavere enn meg og innehar en megasterk personlighet. Hun vger si ifra p en konstruktiv mte, hun stiller meg til veggs nr jeg trenger det og lfter meg opp nr jeg ikke selv ser at jeg er der nede.

 

Vi satt p pauserommet og tulla om mitt kjendisliv og hvilken fremtid jeg skulle f. Snakka om bloggen og selvflgelig tekniske greier som jeg ikke har peiling p. For eksempel hvor mange flgere har du,hvor mange har lest den, hvordan kan man flge deg osv.

Da kommer det trt fra Bendis; blir faen ikke overgitt om Go mrra Norge ring d

Vi ler s vi nesten pisser p oss og fortsetter pausen som vi vanligvis gjr og dagen gr. Neste dag gr som vanlig helt jeg sjekker telefonen min snn rundt lunsjtid. Ukjent nummer og en meld. Jeg leser og fr en intens trang til finne Bendis. Hun trenger bare se p meg fr hun roper?.ganske hyt?.hyere enn jeg hadde forventet?.faktisk s hyt at jeg m sjekke at det ikke er noen som er skadet bak meg.

Det va det visste, dm kom til ring. Det e dm?

God morgen Norge har melda meg og vil at jeg og Rikke skal komme som gjester. Kan nesten ikke tro det. Kjenner det bobler i magen. Kjenner det kribler i armer og ben. Kjenner jeg blir trist og har lyst til grte...

Hvorfor sitter jeg med den flelsen da?.

For vel en uke siden, snn ca fr episode 4 ringte Bod Nu meg og ville lage et innslag om familien til Rikke. De skulle filme meg, mamma og Oda nr vi s episode 4 sammen. Rikke hadde selv valgt ut denne episoden til oss. Jeg var betenkt men tenkte at det sikkert ikke var s ille. Lokalt i Bod liksom. Hvor mange ville bry seg om det. S da satt vi der med journalist p den ene siden og et kamera p den andre. Unaturlig setting, unaturlig tema for kveldens episode (som selvflgelig var den der Rikke og x`n fant tonen), men vi sttta Rikke for faen. I etterkant av videosnutten kom det noen kommentarer som sra mammahjertet. Det ble laga en ny reportasje om kommentarer som srer, bildet fra reportasjen ble igjen brukt p humorsider der det igjen ble kommentert ang min stolthet ovenfor Rikke, og jeg fr tilbakemeldinger p at folk i byen snakker. De snakker om at jeg liker stikke meg frem. Fordi jeg har vrt p TV fr. N kan mine nrmeste venner bekrefte at jeg helt klart liker vre i sentrum omgitt av trygge venner, men jeg er ikke den som henger i lampekrona p Hundholmen eller springer naken i glasshuset for f oppmerksomhet.

Jeg trodde helt innerst i mitt hjertet at jeg var sterk nok til takle drittslenging. Var mer redd for om Rikke ville takle det. Stod klar til ta imot henne nr andre lirte av seg med ubetenksomme kommentarer som sra og hun trengte styrke. I stedet opplever jeg at jeg er den som str igjen sra. Hjertet mitt krymper seg nr noen sier noe stygt om Rikke. Stygt om hennes utseende, stygt om hennes vremte, stygt om min rolle som mamma. S nr God morgen Norge ringer og vil ha oss med p tv. Et par minutter der jeg kan fortelle hva ubetenkte stygge kommentarer gjr med meg som mamma, hvordan det er st i stormen?en storm du selv ikke har valgt, men blir kritisert for. Ja da blir jeg redd. Redd for f skelyset retta mot meg. Redd for f like stygge kommentarer som deltagerne i Ex on the beach. Jeg byer meg i stvet for hvor sterke de m vre mentalt, for kunne la vre la disse kommentarene i kommentarfeltene g inn p seg.

Men kan jeg la vre?

Mine nrmeste venner vet nr jeg er p vidda og de er flinke til hale meg inn igjen. Elin med det strste hjertet. Som klemmer meg hardt nr sinnet ikke vil men kroppen trenger nrhet. Elin som ser tvers gjennom meg og fler det jeg fler. Hun griper tak i meg, klemmer meg og hvisker meg i ret..dette m du gjre. Bruk stemmen din Cecilie. Hun tekster meg til alle dgnets tider forteller hun er stolt av meg. Hun sier, "du har ftt meg til tenke. N m du f flere til tenke".

Nina kommer hoppende ned trappa. Venninna mi med bein i nesa som gir meg rlighet med kjrlighet. S himla sterk og sikker. Dytter meg i retninger som gir meg nye opplevelser. Er min stand in i livet og klippe nr ting ryner p. Hun sier uten tvil; "klart du skal takke ja. Dette klarer du. Dette blir bra".

Inni meg sjelver jeg. Fordi jeg vet at ord srer..

Jeg snakker med Bod Nu som vil lage enn en reportasje om at jeg har starta blogg. Jeg vegrer meg. Sier at jeg er redd for at folk skal tro jeg er PR- kt. De sier at de kjrer storyen med eller uten meg. Forstelig nok. De vil tjene penger og ha lesere. Jeg fler folk kommer til slenge mer med leppa jo mer de trykker p.

Jeg har aldri vrt redd i voksen alder. Aldri vrt redd for hva folk syns om meg. Prvd gi litt faen.  Jeg har vrt sikker p min rolle som mamma, kjrest eller venn. N har jeg kommet til et punkt der jeg er enten ndt til finne en ny styrke eller ikke engasjere meg i det hele tatt.

Og jeg kjenner at jeg ikke klarer la vre engasjere meg. Klarer ikke sitte stille se p at mennesker srer uten fortelle dem det.

S fr det vre slik da, at du gjerne m tenke at jeg er en mislykket mamma, at jeg er helt p vidda, mangler intelligens, stikker meg frem, ikke ser ut eller ter meg p et vis du ikke liker. Men her er mitt svar til deg! Jeg trenger ikke vite det. Du trenger ikke fortelle meg det. Jeg har ikke bruk for det.

Jeg har nok med vre meg, s hper jeg du har nok med vre deg.

Ps! Bendis sa p siste "kjenn en kjendis tapaskveld" at Go Kveld Norge snart ville ringe og invitere Kjendisen(alts meg) og mine 15 nrmeste venninner p en utenlandsreise med bobler, bobil og bikini. Jeg gleder meg.

#nkkelmerke 

06.09.2018

Kjendislivets goder

 

Kjendislivet p godt og godt.

Syv episoder av Ex on the Beach er vist p Tv og jeg puster enn, sist jeg sjekka. N har kjendistilvrelsen snn smtt begynt sette sine spor i det ellers s tradisjonelle A4 livet jeg har hatt til n. En yrende glede over de forandringene som inntar har forplantet seg i mage og muligens ryggrad. Stolt og rakrygget inntar jeg verden med storm. Kan ogs vre yogaen som begynner gi frukter..

Jeg hadde vel egentlig ikke trodd at det skulle ta s gli av nr Rikke frste gang sa hun skulle vise seg frem til store deler av Norges befolkning. Ei heller hadde jeg vel trodd at det skulle berre meg.

En hardtarbeidende husmor med for lite timer i dgnet. En mamma med konstant drlig samvittighet for ikke strekke til, ikke lage nok perfekt middager eller lunsjbokser til barna. For ikke snakke om kravet til ha velpleide negler og vipper s lange som giraffen i Portveien 2. Spesielt hvis man er singel i tillegg. Og hvis jeg er s heldig klare innfri et av disse kravene, s har jeg sannelig ikke nok teknisk innsikt til dokumentere det p alle sosiale medier. Etter Instagram dmme burde jeg ogs ha smal midje i minst 10 r til. Jeg leter enn etter min opprinnelige. Tror sannelig noen har tatt den med vilje..

Med andre ord, jeg var en sunn, smilende og frisk 43 ring. Som de fleste andre tenker jeg. N har det seg slik at kjendislivet har sine fordeler noe jeg selv fikk erfare i gr.

 

handle p lokalRema`n lnner seg, spesielt for kjendiser. De kjenner igjen en kjendis nr man plutselig dukker opp en travel ettermiddag. Med dagens middag trygt ned i handlekurven stilte jeg meg tlmodig i ken bak et hav av ikke kjendiser. Jeg ser at betjeningen selvflgelig kjenner meg igjen og at de straks pner en ny kasse som jeg tolker som kjendis kassen. Jeg seiler selvflgelig forbi den lange ken i hvermannsenkassen og m selv legge varene (som var en stor brus og 1 stk 5pk kindereggsjokolade) p rullebndet. God trening tenker jeg, selv om jeg gleder meg til jeg har anskaffet meg egen handler. Med gull mastercardet som jeg regner med de fleste kjendiser har, str jeg klar til angripe kortautomaten og holder selvflgelig begge hender opp for skjerme tallene. Jeg smiler med alle mine egne tenner til mannen i kassen?.lenge?.muligens litt for lenge, og venter spent p belpet.  Jeg er 100 % sikker p at han sa 67 kr, men nr jeg da titter ned str det bare 63,- p terminalen. Jeg velger tro at andre VIP kunder heller ikke bemerker dette med gledeshyl og uhemmet seiersdans, s jeg smiler lurt.. muligens for lurt..taster koden og blunker kraftig til mannen i kassa. Vi to har en hemmelighet, synger Bjarne Brndbo p full speed i hodet mitt.

Senere samme uke handlet jeg p COOP og fikk sannelig et miljvennlig brenett gratis. Noe som er fantastisk flott. Ja tenker p miljvern og snne greier. N har jeg 7 miljvennlige brenett liggende hjemme og klar for starte min miljvennlige kjendistilvrelse. Hvis jeg bare husker ta de med nr det er handledag. Jeg m virkelig si at jeg begynner like dette kjendislivet.

tudelu..

#ikvelderresanneligexonthebeach #tvkos #kjendismamma #hperhunoppfrerseg #kjendislivetfortsetter

03.09.2018

Jippi dattra mi har hatt sex p TV..

Hva fler man da....

Ja da har dattra mi hatt sex p tv og jeg regner med det er mange som er spent p hva en mamma fler i forhold til dette. Helt rlig s syns jeg egentlig seansen kunne blitt ganske s romantisk (se bort fra de andre deltagerne som hang rundt hjrnet), men helt klart kleint for en mamma se. Jeg vet jo at dattra mi er seksuelt aktiv, men jeg har jo ikke noe brennende nske eller behov for f bekreftet det visuelt.

S hvordan ble jeg mtt av mine venner og kollega? En av mine kollegaer er ihuga fan av EOTB og diskuterer gjerne deltagerne, kveldens aktivitet eller hva som kommer til skje. Jeg digger henne. Hun ler og ser humoren i programmet, tar ikke serien s serist og sttter meg som mamma. Skulle muligheten by seg for VIP mte med deltagerne ville det helt klart vrt henne jeg tok med. Jeg velger kalle henne Adi, og tror hun har et godt ye til Daniel selv om hun ikke sier det. Mine andre kollegaer sier egentlig ikke s masse, og jeg hper og tror det er fordi de ikke flger med p programmet. Noe jeg egentlig syns er betryggende siden gjennomsnittsalderen p min arbeidsplass er rundt 33. P jobben er jeg bare Cecilie og kjendistilvrelsen har liksom ikke kommet hit enn.

Mine aller nrmeste venner sttter meg og velger holde kjeft nr pinlige situasjoner oppstr. Noe jeg egentlig synes er perfekt. Andre venner velger sende meg melding rett etter episoden med akten og nysgjerrig sprre;

Stolt av dattra di etter kveldens episode? #lersjeggrterfjes?.. Hva annet svarer jeg enn sannheten, mens jeg blir rimelig forundret over min usikkerhet om bruke de/di?.entall,flertall?hvordan var n dette?.og sannheten er Helt klart #hjerte alltid stolt av mine barn# smilefjes?.

For det er jeg. Mine barn har tatt og kommer til ta valg jeg ikke er enig i, liker eller syns er like kule. Men jeg kommer alltid til vre stolte av dem. Fra de var bitte sm har jeg sagt til dem. Uansett hva du gjr s husk at jeg er stolt av deg! Jeg har ikke tenkt slutte med det n. 

Dessverre s vil det vre mennesker som ikke vet nr de br slutte og frer samtalen videre med;

3x #lersjeggrterfjes koselig se akten fr du blir bestemor om 8 mnd? 2x#lersjeggrterfjes?. Hva svarer man p slikt? Spesielt nr man vet at serien ble spilt inn i Januar?.og ikke er jeg alvorlig god i matte, men 8 mnd frem i tid?.vell?N er ikke jeg den som ppeker regnekunnskapene til folk, s jeg svarte s godt jeg kunne;

Du vet?det er noe som heter prevensjon #smilefjes..da unngr man barn, men kan likevel ha sex. Du burde prve det #smilefjes.

Og nettopp dette er vel essensen. Hadde folk visst dette s hadde muligens flere folk hatt sex og dermed vr gladere som igjen hadde bidratt til mindre eder og galle. Tror sannelig jeg har lest en artikkel om at sex var sunt.

N var ikke disse meldingene fra en som nsket meg noe vondt. Vi har en fleipet tone og kdder ofte om ting oss imellom, s jeg tilga henne p ca 3 sek.

Men hva med alle de som skal mene, si eller uttrykke seg i ulike sosiale medier? Tenker de over at kommentaren treffer et mammahjerte, en sster eller et bestemor sinn. Er det blitt slik at vi kan si hva vi vil s lenge folk velger ta andre valg enn de vi ville valgt. Jeg tar gjerne debatten om reality program og hvorvidt de er sunne for vr ungdom eller ikke, men akseptere personangrep fordi man er med p noe andre ikke liker. Det gjr jeg ikke!

Min mamma og jeg diskuterte nettopp dette og hun fortalte meg litt grtkvalt om hva hun hadde lest p nettet. Under en avisartikkel stod det en kommentar min mamma ikke klarte glemme. Det stod at disse deltagerne mtte vre mongoloide. Min mamma er bestemor til en gutt med Downs syndrom, og synes han er en av de vakreste menneskene hun har mtt. Han har et hjerte av gull, en fordomsfri fremtreden og elsker livet. Jeg er stolt av at noen mener min datter er slik. S takk til deg som posta den kommentaren. Den skattes i hjertene vre.

Det som derimot er vanskeligere se er disse kommentarene...

  og siden jeg har et valg, har jeg valgt ikke lese kommentarer mer...

Videre burde jeg kanskje avklare en del misforstelse som ofte kan oppst i kommentarfeltene ;

  1. Nei, Rikke spurte ikke meg om tillatelse for delta i EOTB.
  2. Ja, Rikke kommer fra et mblert hjem med mye omsorg, mat og ulike tilsynsordninger som barnehage, skole og mennesker som s henne og fremdeles elsker henne.
  3. Ja man kan forutse noen konsekvenser, men aldri hvor mange nett troll som dukker opp.
  4. Ja, Rikke har jobb og gjr det bra der.
  5. Ja, kommentarer som hore, lam fra halsen og opp, billig, burde ikke formere seg og mye annet jeg ikke orker nevne srer?.hva faen tror dere?
  6. Nei, jeg har ikke selv invitert avisa p kosekveld med EOTB p agendaen.
  7. JA, jeg ER og kommer ALLTID til vre stolt av dattra mi.

414 kommentarer?.De fleste med stygge bemerkninger?de fleste av folk p min alder?..

Slenger ogs med noen stasbilder av Rikkes oppvekst, slik at dere kan se om det var behov for hjelp allerede da..

 

Tidlig ble Rikke venn med flaska...                                                                Mat fikk hun sannelig nok av ogs....

  

Noen drlige valg ble tatt i tidlig alder....                                                    men Rikke holdt seg oppdatert i et mblert hjem...

  Motesansen forsvant heldigvis ikke med rene....                                 

 

 

Midt oppi alt dette s har jeg et lite hp. Et lite hp om at generasjonen som kommer etter vr har lrt noe fra vr generasjon. Nemlig hvordan man ikke br opptre p sosiale medier. Jeg hper og tror de har et strre filter for hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. Hva som srer og hva som ikke gjr det. utve Konstruktiv kritikk og ikke personangrep. Hvor stolt m ikke Jens p 14 r vre nr han leser pappas kommentar om at jenter er horer, eller Lise p 13 som plutselig finner mammas kommentar i Dagbladets kommentarfelt, med store bokstaver lyser de mot henne; FREMTIDENS NAVERE, SIKKERT KJEMPESTOLTE FORELDRE?.. jeg hper inderlig ikke Lise m ske NAV om hjelp i fremtiden.

Jeg har trua p ungdommen. Trua p at de selv kan ta avgjrelser om slike program er verd bruke tiden p. Trua p at de slr av TV`n eller finner andre program om noe ikke faller i smak.

Til slutt har jeg trua p meg. Trua p at jeg er med p forme fremtidens mennesker til en bedre versjon. Sm mennesker som lrer at ord srer, som viser respekt for hverandre uavhengig av bakgrunn eller valg de tar, som viser omsorg i en verden full av nett troll. Som oppdager at verden blir en veldig mye bedre plass vre hvis vi bare bryr oss bittelitt.

#nkkelmerke

02.09.2018

Limited Edition

starta Blogg frr Farsken....

starte blogg i en alder av 43 med en nyvunnet kjendistilvrelse slengt ufrivillig inn over seg er ikke bare bare. Men nr tanker,meninger og ideer sliter i et mammahjerte m de f komme ut. Det er litt tanken bak denne bloggen. Den kommer kun til eksistere s lenge Ex on the Beach gr p skjermen. Etter da blir den en saga blott. Borte....like fort som kjendistilvrelsen min vil jeg tro.

Her vil jeg lufte hvilke fordeler og ulemper en kjendismamma mter p. Noen vil vre dnn serise, og jeg tenker det er greit bruke #nkkelmerke p disse...mens andre vil vre mer eller mindre userise med en snert av serisitet. Siden jeg er ekte Nordlenning vil det alltid vre et snev av ekte, r og rlig faenskap mellom linjene. Innleggene vil komme som perler p en snor, s lenge de ikke gr i veien for husarbeid, hundelufting, klesvask, matlaging,fingerhekling, sortering av sppel eller annet viktig mitt liv inneholder for tiden....regner med noe vil endre seg etterhvert som kjendislivet inntar.

Hper dere fr det like gy som meg og at vi sammen kan spre glede og positivitet.(Cille`s bok:vers 2)